Artikkel av Inger-Torill Kirkeby, Vestby Nytt nr.10 okt. 2000
I Garder samarbeider hele bygda for å skape et levedyktig samfunn også i fremtiden. Og de vil bestemme selv hvordan det skal være å bo i Garder om noen år.
Ca 40 personer fra 13 år og oppover stilte på Gardarheim lørdag 16.september da Nærmiljøkomiteen i Garder Vel inviterte til idédugnad. Engasjementet som ble skapt da det nylig igjen blåste hardt rundt Garder skole, holder seg levende. Leder i Nærmiljøkomiteen, Eline Uthus, vil at alle skal være med i prosjektet ”Levende Garder”.
40.000 i fylkesmidler
Garder Vel har fått 40.000 kroner fra Akershus fylke til sitt nærmiljøarbeid. Disse midlene er tildelt til såkalt ”Lokal Agenda 21”-arbeid. ”Agenda 21” handler om miljøspørsmål på mange plan. 21-tallet refererer til vårt århundre, altså 21.århundret. Det store gjennombruddet for arbeidet skjedde i forbindelse med en stor miljøkonferanse i Rio de Janeiro for noen år siden der Gro Harlem Brundtland spilte en sentral rolle.Senere er miljøbegrepet i forbindelse med Agenda 21 utvidet, slik at det også gjelder lokalt nærmiljøengasjement, da kalles det Lokal Agenda 21.
Garder Vel søkte og fikk midler til tiltak rettet mot oppvekst og bygdemiljø i Garder. - Målet med prosjektet er å skape et slikt engasjement at tiltakene etter hvert går av seg selv, forteller Eline Uthus, som også sier at samarbeidet med sanitetsforeningen, kulturkontoret og skolen er avgjørende både i begynnerfasen og fremover.
Mange ideer
Nærmiljøkomiteen inviterte altså til folkemøte og idédugnad en hel lørdag i september. Og Garder-befolkningen møtte frem. Etter innledning ved nærmiljøkoordinator i Våler, Jorunn Tinglum, som har arbeidet med tilsvarende nærmiljøprosjekt tidligere, jobbet man i grupper for å beskrive både svake og sterke sider ved Garder-samfunnet, notere ned muligheter og trusler, og til slutt prioritere fem satsningsområder.
Eline Uthus forteller at resultatene av gruppenes arbeid var ganske sammenfallende. Det kommer vel ikke som noen overraskelse at alle mente at den tilbakevendende debatten om skolen ble sett på som negativt. Ellers var mange opptatt av dårlig barnehagedekning, dårlige kommunikasjonsmidler og dårlig mobiltelefondekning, få møteplasser og at man ikke var flinke nok til å inkludere nyinnflyttere i bygda. Og dette er det viktig å arbeide med når et av problemene er for få innbyggere.
Sterke sider
Bygdesamfunnet preges av at folk i alle aldre engasjerer seg til beste for bygda og hverandre, samholdet er godt folk imellom og dugnadsviljen er stor når noe skal gjøres. Det bor mange ressurspersoner i Garder. Garderfolk mener at de bor sentralt.
Vi stusser litt på akkurat dette, og Eline mener at det betyr at mange ser fordelene ved å bo i ei bygd, og ekstra mange fordeler ved at denne bygda faktisk ligger sentralt på Østlandet. Her er et godt oppvekstmiljø og flere generasjoner som bor tett på hverandre. ”Bygdetunet” som består av skolen, kirken og Gardarheim nevnes spesielt. Skolen gir trygghet til elevene og gjør hver enkelt elev synlig fordi de er så få.
Golf, cola-automat og T-bane
Som allerede nevnt, ble mange ideer og ønsker luftet. De fleste vet at det er krefter som arbeider for en golfbane i Garder. Og det ser ut til at golfplanene fenger flere enn golfentusiaster og grunneiere. Mange garderfolk mener at en golfbane er viktig for videre utvikling av bygda. Ungdommene som var med på gruppearbeidet, ønsket seg dessuten både cola-automat og T-bane. Noen arbeider allerede med golfplanene, og en brus-automat kan vel ordnes, men T-banen må man kanskje skyte en hvit pil etter. Eller?
Satsningsområder
For at bygda skal vokse og utvikle seg, er både boligbygging og sysselsetting viktige områder å jobbe videre med. Hele 16 grunneiere vil legge ut tomter for salg, og kommunestyret har vedtatt en plan for spredt boligbygging i Garder. Det betyr at inntil 80 nye boliger kan oppføres i perioden frem til 2014. Problemene rundt vann og avløp og atkomst til fylkesvei, er til for å løses, sier Eline Uthus og snakker om positivt samarbeid med kommunen.
Det må skaffes flere sosiale møteplasser. Ellers er garderfolk opptatt av å støtte opp om kulturtiltak og om miljøet og kulturlandskapet. Viktig er det også å markedsføre de ressursene som finnes i bygda.
Engasjementet skal videreføres
Den vesle bygda ser befolkningsnedgang og derav følgende skolenedlegging som den største trusselen mot en levende bygd. Garder er vernet som kulturlandskapsområde og dette kan nok også oppfattes som en trussel. Garder vil ikke være et museumsområde, ”Levende Garder” er blitt et begrep.
Det engasjementet som ble skapt rundt skolen i fjor høst og i vår, skal videreføres til å gjelde hele bygda. Arbeidet som nå gjøres i flere komiteer og ikke minst i Nærmiljøkomiteen, er en fortsettelse av engasjementet som ble skapt da. Eline Uthus sier at befolkningen i Garder skal bli mer og mer oppmerksomme på de muligheter og ressurser man har i bygda, og at det er viktig at man samarbeider med hverandre og med kommunen. – Vi må skape en positiv holdning til hverandre, vi trenger alle i arbeidet med å utvikle Garder til et enda bedre sted å bo, nå og i årene som kommer, avslutter Eline Uthus.
Garder Vel er opptatt av informasjon om bygda og har en velutviklet hjemmeside der vi kan finne både nyheter og historisk stoff. Og linker til bl.a. Vestby Nytt.