Artikkel av Inger-Torill Kirkeby, Vestby Nytt nr.10 okt. 2000
Den lille Garder-bygda har svært mye interessant å by på og vi anbefaler at folk fra hele kommunen tar seg en tur for å oppleve noe av det særegne som finnes akkurat der.
Garder-bygda er ifølge riksantikvaren et spesielt kulturlandskap som skal vernes. Og kanskje er det det særegne landskapet med kirke og skolebygg omkranset av bondegårder med bølgende kornåkre og velstelte tun, vi helst forbinder med Garder. Bygda ligger der idylisk og stille som den har gjrt det siden tidenes morgen. Midt opp i det verneverdige, bor det selvfølgelig helt vanlige, moderne mennesker som deg og meg. Men de har evnet å ta vare på interessante minner fra fortiden og derfor er det verdt å ta turen til Garder og parkere bilen for noen timer.
Gravfelt
Hvis en ser på kulturminnekart over Garder, finner en avmerkede gravhauger fra jernalderen i stort antall. Haugene er av jord og stein og er større enn det som var vanlig i vårt område. Kanskje betyr det at det var mer velstand i Garder-bygda enn i andre bygder på den tiden. Den største samlingen av gravminner finner vi på Hovum-gårdene, i alt 20 gravhauger. Det fortelles om utgravninger i noen av haugene ”på eget initiativ”, men det er så vidt vi vet, ikke funnet noe av verdi.
At de fleste gravminnene ligger på Hovum-gårdene er ikke merkelig. Hovum er et av våre eldste stedsnavn og viser at gården også var et offersted (hov) og et kultursentrum i førkristen tid.
I Garder finner vi forresten forholdsvis nybygde villaer med gravhauger i hagen. Riksantikvaren har kanskje ikke vært spesielt glad for denne byggingen midt oppi verdifulle fornminner, men det gir jo anledning til levende historiefortelling for dem som bor i villaene.
Bauta
På Hovum-feltet finner vi en 2 m høy bautastein. Arkeologene kaller dette en klassisk bautastein og mener at det er et gravminne. Noen mener imidlertid at den avdekkede steinsettingen rundt steinen tyder på at det er en gammel offerplass, mens andre hevder at det er et gammelt tingsted. Uansett hvem som har rett, så er det spennende med denne høye steinen blant gravhauger og kratt ute i skogen.
Kultursti
Fornminnekomiteen hadde gjort en kjempejobb før kultursjef Hekkelstrand kunne klippe snora og erklære kulturstien i Garder for åpnet 26.oktober 1997. Parkeringsplassen ved idrettsbanen er utgangspunkt for det som både er en natursti og en historietime gjennom et flott skogsterreng. Fornminnekomiteen har satt opp i alt 9 oppslagstavler langs stien med informasjon både om jordbrukshistorie og gårdsnavnhistorie, her kan du lese om planteliv og dyreliv, om stein og fjell. Tor Åge Bringsværd har bidratt med historien om huldrefolket, om gjengangere og livet i gravhaugene som det er så mange av i Garder. Her er det mye å lære uansett hva du er interessert i.
Og kanskje kan nettopp du bidra til mer informasjon. Fornminnekomiteen har ikke registrert helleristninger i Garder. Finnes det helleristninger her? Dét hadde vært noe å bidra med etter en tur i Garderskogen! Ellers oppfordrer vi til medbragt nistepakke slik at en kan sette seg ned og nyte også naturens underverk rent visuelt.
Hjemmefronthytta
Hjemmefronthytta (eller Iverstad etter Iver, dekknavnet til Oscar Svae) ble satt opp av Eidesmo i Hølen av materialer fra sagbruket til Oscar Svae i 1944. Hytta er meget enkel og er bare 3x4 m, her var det ikke mye plass å snu seg rundt på! Hjemmefronthytta ble først og fremst brukt av folk som lå i dekning, og den siste uka før frigjøringen holdt hele avsnittsledelsen til her. Hytta ligger godt skjult i Kjærstadskogen og under krigen var den enda vanskeligere å finne. Harald Kjølberg forteller at hytta fikk tilnavnet ”Labbarunta” fordi folk rett og slett ”labbet rundt og rundt” for å finne frem. Mange stilte opp for å hjelpe dem som ”lå på skauen”, store matforsyninger skulle til og fruene på Garder og Svae gårder for eksempel, bakte brød til gutta.
Det ligger mye historie både om hjemmefrontens arbeid og bygdesamhold bak den vesle hytta i Kjærstadskogen. Garder Vel håper å kunne henge opp en tavle som viser noe av det som er skrevet om hytta. Hytta er et verdifullt minne om en tid da mange nordmenn kjempet for landet sitt og andres trygghet på forskjellig vis. Et viktig kulturminne å ta vare på!
Kirken
Midt i bygda, der veiene fra Hobøl, Vestby og Kroer møttes allerede i førkristen tid, ligger Garder kirke. Kirken ble bygd i nygotisk stil av byggmester Andreas Keitel og den sto ferdig i 1881. Det har vært to tidligere kirker i Garder. Middelalderkirken ble jevnet med jorda rundt 1600, og tømmerkirken som ble reist etterpå sto altså frem til Keitel kjøpte og rev den. Materialer fra den gamle kirken ble brukt i den nye.
Altertavlen er malt av Christen Brun og er en kopi etter Adolph Tidemand og viser Kristus i skyen på gullbunn. Noe av det flotteste i kirken er taket i koret, malt som en stjernehimmel.
Stiller du deg i riktig vinkel og i rett avstand bak kirken, vil du oppdage en liten underfundighet; tårnet er helt skjevt! Visste byggmesteren om det tro?
Kullmiler
Får du med deg kjentfolk på tur rundt i Garder, vil du også kunne få se rester etter gamle kullmiler, der kullet fremdeles ligger helt opp i dagen. På begynnelsen av 1800-tallet ble fremstilling av trekull til industrien drevet i stor målestokk flere steder i landet.
I dag
Dagens Garder-befolkning er opptatt både av fortiden, nåtiden og fremtiden. Nytt av året er en paintball-bane og det arbeides som kjent for å få anlagt golfbane i Garder. Side om side med dette, fortsetter Kulturminnekomiteen (tidligere Fornminnekomiteen) sitt arbeid med å ta vare på verdifull kunnskap om bygda si for etterslekten. En ny kultursti er under planlegging og kan sannsynligvis tas i bruk til våren. Da blir det enda mer å oppleve i Garder.
Stor takk til Harald Kjølberg og Bjørn Simonsen for velvillig hjelp!
Kilder: Martinsen: Vestby bygdebok, bind 2, Kock Johansen: Vestby Bygdebok, Vestby Avis 12.nov. 1981 og 9.mai 1985, Vestby Menighetsblad 1-1996.