De tre korsene i Vestbys kommunevåpen symboliserer de tre kirkesognene Vestby, Såner og Garder.

Både Garder kirke og sognet har fått navn etter en av de gamle storgårdene i kommunen.

Østre Garder

Tekst og tegning: Olav Skogseth

Den eldste gården i dette området var Hovum. Denne urgården antas å være fra fra de første århundrer e. Kr. Det opprinnelige gammelnorske navnet var Hofheimar, en gård med et gudshus for dyrking av de gamle guder. I tidligere tider ble navnet Hofeimadalr brukt om det nåværende Garder sogn.

En eller annen gang i folkevandrings- eller vikingtiden (400 - 800 år e.Kr.) ble så gården Garder ryddet, sannsynligvis skilt ut fra urgården Hovum. Det gammelnorske flertallsordet Gardar betyr inngjerdede stykker, tun eller gårder. Det opprinnelige store gamle gårdsområdet strakk seg fra et sted langt nord for Garder kirke og helt til Såner i sør. I århundrenes løp er den gamle storgården blitt oppstykket i mange bruk. Store deler av skogområdet er frasolgt og eies nå vesentlig av Vestby kommune.

Allerede i middelalderen ble imidlertid storgården Garder delt i to, en østre og en vestre gård. Det er grunn til å tro at tunet på den gamle storgården lå omtrent der hvor Østre Garder har sitt tun i dag. Således ble Garder kirke i middelalderen høyst sannsynlig reist ved dette tunet som et privat gårdskapell, en høgendiskirke (bekvemmelighetskirke), - ved det stedet hvor veiene fra Hobøl, Vestby og Kroer møttes allerede i førkristen tid.

Da kildene ikke skjelner mellom de to Garder-gårdene i middelalderen, er eierforholdene på den tiden svært uklare. En del må tydeligvis ha vært kirkegods siden Garder nevnes i den Røde Bok, Oslobispen Eystein Aslaksons jordebok fra rundt 1390.

Kjeld Garder, nevnt som lagrettemann i Vestby, er den første leilending vi hører om på Østre Garder. Han var leilending fra 1595 til omkring 1619. Han ble etterfulgt av sin sønn Lauritz Garder. Fra 1628 til 1640 er Oluf Garder registrert som både eier og leilending. I 1640 overtok hans mor, Aase, som til da hadde drevet vestre Garder etter mannens død. Mye tyder på at hun slet tungt på grunn av krig og uår. I et dokument fra 1660 omtales hun som "en fattig gammel, utlevet enke - hafuer ingen raad".

Gården gikk så i arv innen samme slekten frem til 1754. Anders Vebjørnsen Moer, som siden 1739 hadde eid halve gården, kjøpte da hele Østre Garder. Senere overtok sønnen Christen Andersen gården og drev den til 1775. Da foregikk det et makeskifte idet Christen overlot "sitt eiende i Garder østre" for 1620 riksdaler til Jon Gjermundsen Rokker, som da overdro gården Rokker til Christen for 920 riksdaler.

Fra 1775 var Østre Garder i samme slekts eie i 134 år. I 1909 solgte imidlertid Anthon Garder eiendommen ut av slekten. Kjøperne var da advokat Th. Hoel og Jens Hoel. Ni år senere solgte de gården til Laurits Syversen. Han var stråmann for advokat Harstad, og i 1920 ble hele eiendommen solgt for kr. 167.500 til Vestby kommune som da benyttet sin forkjøpsrett. Selve gården ble året etter overtatt av Johannes Tønnum.

Siden Sigurd Trandem i 1924 fikk auksjonsskjøte på selve Østre Garder for 66.000 kroner, har gården vært i Trandem-slektens eie. Sigurd Trandem var i en årrekke aktivt med i styre og stell i Vestby kommune. Han og konen Ingeborg, født Tegneby, drev med kyr og melkeproduksjon frem til 1957. Da ble besetningen solgt og driften konsentrert om korndyrking. Det ble også drevet landhandel på gården i første halvdel av 1930-årene.

Sønnen Hans Kåre Trandem overtok gården i 1964. Han var gift med Randi Torild Murtnes fra Degernes. Da Hans Kåre døde i 1996, hadde sønnen Kåre Øivind tatt over gården fra 1. januar. Han er gift med Ingvild Isetorp, og de har tre barn i alderen 2 - 5 år. Etter at de nå har kjøpt tilbake 120 mål av det gamle gårdsarealet fra Vestby kommune, omfatter gården i dag 269 mål innmark og 385 mål skog.

Det halvannen etasjes våningshuset har en grunnflate på 200 kvm. Det har fem rom og kjøkken i 1. etasje - og fem rom og bad i 2. etasje. Mens 1. etasje er reist i laftet tømmer, er den øvre delen og tilbygget i reisverk. Man vet ikke hvor gammel den opprinnelige delen av huset er, bare at det er svært gammelt. Huset, som har et inngangsparti i sveitserstil, ble restaurert både rundt år 1900 og i 1947. Også i år er noe restaureringsarbeid pietetsfullt utført. Av bygninger ellers er driftsbygningen fra 1900 og stabburet fra 1903.

Tidligere har det også vært husmannsplasser på Østre Garder: Oxane - også kalt Østerdal - var plass under gården frem til den i 1784 ble solgt til Rasmus Johnsen. Siden 1803 har den vært i familien Wollebæks eie. - Krafoss var husmannsplass til den ble frasolgt i 1806. - Hagen, eller Garderhagen, ble frasolgt i 1804.

Kilder:

Kåre Øivind Trandem

Osvald Martinsen: Vestby Gårdshistorie, bind 2.