Allerede i middelalderen hører vi om tre kirker innenfor det nåværende Vestby prestegjeld.Det er Vestby, Såner og Garder kirke.

Siden reformasjonen i 1537 har Vestby vært hovedkirke med Såner og Garder som annekskirker. Kapellet i Hvitsten ble innviet i 1903.

Garder kirke

Tekst og tegning: Olav Skogseth

Det har vært to tidligere kirker i Garder. Vi vet ikke hvordan middelalderkirken så ut eller når den ble reist, men "Gardha Laurencij kirkia" er nevnt i biskop Eysteins jordebok fra omkring år 1400. Kirken ligger nå som før på den gamle urgården Hovums grunn, der hvor veiene fra Hobøl, Vestby og Kroer møttes allerede i førkristen tid. Det gammelnorske gårdsnavnet var Hofheimar, som betyr gård eller heim med gudehov. Stedet har nok fra gammelt av vært et religiøst kultus-senter. I tidligere tider ble da også betegnelsen Hofeimadalr brukt om det nåværende Garder sogn.

Middelalderkirken ble viet den katolske helgen St. Laurentius den 6. november. Av inventaret er kun en madonna-skulptur fra tidlig i 1500-årene bevart, men denne er nå plassert i Oslo Bispegård. Kirken stod til en gang på 1600-tallet, da en ny kirke ble reist. Denne tømmerkirken, som sannsynligvis ble ombygd i 1745, lignet nabokirken i Såner. Den hadde rektangulært skip, en liten takrytter med sadeltak midt på taket og et våpenhus i vest. Den ble med årene ganske forfallen. Da pastor Peter Bredal i 1875 sendte sine innberetninger til stiftsdireksjonen, beskrev han kirken som "helt kassabel" og "et utekkelig gudshus".

Tømmerkirken var lenge i privat eie. Den første eier vi kjenner til, er sogneprest Poul Rødder som kjøpte kirken i 1723. Fra 1794 tilhørte kirken gården Kjærstad, men senere ble eiendomsretten overført som brudegave til Hestvedt. I 1877 solgte daværende eier C. G. Andersen Hestvedt kirken til Garder menighet. Den gamle kirken ble så kjøpt og revet av byggmester Andreas Keitel fra Svartskog. Han brukte materialene da han i 1881 bygde den nåværende kirken på den gamle kirketomten. I løpet av en 5-årsperiode ble det bygd ikke mindre enn tre nye kirker i Vestby prestegjeld. Den nye Såner kirke ble innviet i 1880, året etter fikk Garder sin nye kirke, mens en ny teglsteinskirke ble reist i Vestby i 1885. Få år senere, i 1903, fikk også Hvitsten sitt kapell.

Den nye tømmerkirken med plass til 175 mennesker, ble innviet av Oslo-biskopen Carl Essendrop den 20. desember 1881. Byggmester Keitel oppførte kirken på grunnlag av sine tegninger til Oppegård kirke, en kirke han hadde bygd 5 år tidligere. Garder langkirke er blitt noe større og har fått et høyere vesttårn. Den er reist på en grunnmur av granittkvadre, og den er kledd med utvendig hvitmalt staffpanel. Det er tre spissbuede vinduer på hver langside. Takene er tekket med skifer. Over spissgavlene på det firkantete klokketårnet rager en høy 8-sidet, platekledd hjelm - som har et spir med kule og fløy med årstallet 1881.

Av inventaret fra den gamle tømmerkirken er svært lite bevart. Døpefonten står nå på gården Drømmerud, der den blir brukt som bord ( *se fotnote under ). I den nåværende kirken finnes bare et par små lysestaker i messing med årstallet 1663, sannsynligvis gitt av løytnant Scharnhorst, - og et messing dåpsfat som kan ha blitt skjenket av Johan Wiggers før 1732. Den nygotiske altertavlen ble i 1881 gitt som innvielsesgave fra kvinnene i Garder. Den er malt av Christen Brun og er en kopi av Adolph Tidemands "Kristus i skyen" i Tyristrands kirke. En stor del av det som finnes av utstyr i kirken er enten gitt som gaver - eller bekostet av Johannes Støkkens legat. Johannes var fra Støkken i Ås og gift med Matea fra gården Bjørnstad i Vestby.

I 1939 ble det for innsamlede midler foretatt en større oppussing av kirken. Den ble gjennomført av malermester Åsekjær etter fargeforslag av Ulrik Hendriksen, som også har utført maleriene på prekestolen.

Sogneprest Lars Kjørsvik skrev den 19.12.1951 en artikkel i Østlandets Blad i anledning Garder kirkes 70-årsjubileum, og han avsluttet med følgende: "Slik som kirken nu står, må den betegnes som et sjeldent vakkert gudshus. Den er passende stor, har et vakkert interiør og er lun og varm. Den er i særlig grad omfattet av kjærlighet av menigheten og har en sentral plass i folkets liv. Om den kan i sannhet brukes dikterens ord om at kirken ligger på et høyt sted i bondens tanker. Måtte den alltid gjøre det."

Kilder:

Sigrid og Håkon Christie: "Norges kirker". Østlandets Blad 19.12.1951.

Osvald Martinsen: Vestby Bygdebok, bind 2

* fotnote: Døpefonten ble gitt tilbake til kirken høsten 1999, og står nå i kirken. - kilde: J.Nordheim