En oppsummering v/Jarleif Nordheim
Det har lyktes meg å få tak i kartkopi for Garder fra et "milekart" over Vestby fra 1799. Et "milekart" er et kart som dekker et område på 10 x 10 km. Statens kartverk opplyser at personene som lagde kartet (Ramm & Juell) vanligvis produserte svært etterrettelig materiale.
De gårdene vi kjenner til fra den tid er inntegnet på kartet, og det samme gjelder flere av husmannsplassene i bygda, men tydeligvis ikke alle av disse. Det jeg vil gjøre i denne omgang, er å gi en kort beskrivelse av vegene som er inntegnet i Garder.
Vi starter da på Vestby-vegen ved dagens avkjøring til pukkverket, og med blikket rettet mot Garder. I den skarpe dagens Tosving tar vi så vidt av til høyre inn gårdsvegen mot To, men svinger deretter bratt ned lia mot Grønlundbekken og krysser denne et par hundre meter sør for dagens bru (som ble bygd i 1863) - den gamle traséen er godt synlig også i dag.
På Gardersiden av bekken går vegen oppover i delet mellom søndre og nordre Grønlund, og videre oppover lia. Oppe på toppen ser vi i dag den gamle vegen komme inn på dagens fylkesveg.
Så følger vegen dagens trasé til Bjerkeskaug hvor den går rett gjennom tunet og deretter bratt ned mot Grytedalsbekken et stykke lenger sør enn der dagens bru (fra 1904) ligger. På "Langelandsjordet" til Vestre Kjærstad tar det av en avstikker mot nord - mot plassen Espeli og videre til Tuft (Grefsrud).
Hovedvegen fra Vestby går imidlertid videre over Kjærstadbekken ved "Stenfoss bru" i delet mellom to av Gardergårdene (det står ei furu og noen busker der i dag), og deretter i rett linje opp til kirken. Dette siste veifaret ble først pløyd opp på 1960-tallet.
Men litt tilbake: Et par hundre meter etter vegen har krysset Kjærstadbekken, har vi også et veikryss. En veg tar av rett mot sør mot Presterud. Denne går videre sørover mot Drømmerud (øvre) og Svinskaug og videre sørover mot dagens Slettebakke. Underveis kommer også vegen fra Roksti til.
Tilbake til kirken: Her er et knutepunkt hvor tre veger møtes: Foruten vegen fra Vestby, går en veg nordover gjennom tunet på Østre Garder og til Kjærstad. Vegtraséen på kartet er noe utydelig, men det ser ut til at den går fra Vestre Kjærstad og rett østover til Østre Kjærstad hvor den deler seg. En veg går videre til Haug, og med usikker trasé videre mot Tannum og derfra nordover mot Topper og videre etter noenlunde dagens trasé.
Fra Østre Kjærstad er det videre inntegnet en veg som går østover, med avstikker nordover til Hestvedt, avstikker sørover mot dagens Johnsrud og videre til Tomb, mens hovedveien går mot Loska og til Hale, Nygård og Bjørnstad, de to siste i hhv. Hobøl og Kroer.
Den tredje vegen fra kirken går fra kirkeporten og i en halvsirkel rundt kirken på nordsiden og deretter sør- og østover mot Hobøl - dvs noenlunde samme trasé som i dag fram til Tomb, deretter etter dagens gårdsveger til Pung, og til Lie i Hobøl.
Dagens veg fra Tomb og forbi Florud og til Nummestad i Hobøl eksisterer ikke (Bru ved Nummestad bygd i 1876).
Men sør for kirken (ved Solli) går - som i dag - en veg sørover gjennom skogen mot Gon og derfra over til Hobøl. Noen veg sørvestover fra kirken mot Hølen er ikke inntegnet på dette tidspunkt.
Alt i alt er ikke veitraséene så ulike de vi har i dag, men spesielt Vestbyvegen var nok mye brattere enn dagens. Den var nok en veg tilpasset hest og rytter eller vanlig gående. For trafikk med hestevogner ble nok bakkene ved Bjerkeskaug, ned mot Grønlund og opp til Tovegskillet i steileste laget.