Oppsummering oktober 2001 v/J. Nordheim.
Når Garder Arbeiderforening ble stiftet, vet vi foreløpig ikke. Foreningenes første protokoll gikk opp i røyk ved brann 24. august 1954 hos Sundin. Ved en annen anledning håper vi å få rekonstruert noe av lagets historie.
Men at også denne grupperingen ønsket sitt eget lokale - det er klart. Sorenskriverens protokoller viser at det ble gjennomført skyldelingsforretning 16.11.1946, og at skjøte ble tinglyst i desember samme år for et areal som var skilt ut av kommuneskogen like ved et par andre tomter som nettopp var solgt langs vegen fra Garderbråten til Garderhagen. I kvinnegruppas foreningsavis fortelles det i april 1947 at en jobbet på "tomta". I etterkrigstiden var det rasjonering og begrensninger i byggetillatelser, så det dro ut med gjennomføringen av planene også for dette foreningshuset.
Vi vet at basarer ble avholdt for å finansiere bygget, og at oppføring skjedde på dugnad. Videre at foreningen tok del i arbeidet med å sette i stand den felles utvegen.
Første sammenkomst på Skogheim skjedde 23.1.56 da foreningen hadde juletrefest. I september 1956 ble det vedtatt å male huset kremgult og med grønne vindskier og vinduskarmer, men dette ble nok aldri utført. Årsmeldingen for 1956 forteller at Aksel Lossius og Hans Hagmansen ble gjenvalgt til byggekomiteen, og det er dermed naturlig å slutte at disse var i den byggekomitéen som var i sving da huset ble reist. I tillegg var det ekteparene Willumstad, Sundin, Bastiansen, Topper, Hansen (Flisebru) samt Rudolf Solli sentrale i aktivitetene som hadde utgangspunkt i "Skogheim".
I bygda ble huset raskt omtalt som "Stalingrad", og en av de nærmeste naboene fortalte med stort alvor at han bodde i "østsonen". Men denne omtalen var nok helst av det humoristiske slaget - selvom det nok var mange i bygda som i femtitallets kalde etterkrigstid fryktet kommunister og de som leflet med de sosialistiske idéer.
Men aktiviteten på Skogheim var av det praktisk jordnære slaget, det viser referater og protokoller fra møtene. Og huset fikk nok mindre betydning enn opprinnelig tenkt - i praksis viste det seg at foreningen i stor grad fortsatte å bruke medlemmenes hjem til sin møteaktivitet. I takt med foreningens synkende aktivitet ble også stedet ennå mindre aktuelt, og i 1965 ble eiendommen vedtatt solgt, avtalt salgssum var kr 7.000,- og salget ble realisert i 1966. Kjøper var Johannes Nilsen - utflyttet Gardermann som ville bruke eiendommen til fritidshus. Det framgår ikke av protokollen hva salgssummen ble brukt til.
Tomta med det nå falleferdige
huset er i senere tid solgt til innehaverne av naboeiendommen Fjellbu (Svaleng/Fosseng).
Kilder: Tinglysingsprotokollen, Protokoll for Garder Arbeiderforening fra nov. 1954 og fram til mai 1981. Foreningsavisen for arbeiderforeningens kvinnegruppe, "Samhold", fra 1946 til juli 1951.