v/Jarleif Nordheim
Malene var utvilsomt et av de mest ettertraktede koneemner i bygda. Ung og fager var hun, og sikkert lite preget av det arbeid og slit som satte sine rufsete spor på hender og kinn hos ungjenter ellers i bygda. Datter på en av fineste gårdene i grenda var hun også, og med en medgift på 400 daler klar på kistebunnen. Det var i det Herrens år 1785 hun kom til verden, og nå i 1808 var hun 23 år og akkurat i passe gifteferdige alder.
Far Christopher var død for 4 år siden. Sammen med sin hustru hadde han fått 12 barn, hvorav Malene var den 10. i rekka, men nå levde bare 4 av de 12. Eldstejenta var gift på Hvam like over grensa i Hobøl, mens det var vel kjent at naboen der, gjestgiver, landhandler og bonde Johannes Jensen på Saksebøl var interessert i søster nr 2 - Helene. Malene var søster nr 3.
Eneste gjenlevende gutt, Andreas, drev gården, og velstanden på bruket var alminnelig kjent i bygda. Ved farens død i 1803 viste skiftet betydelige verdier i eiendom, penger og løsøre. Her var flotte sølvsaker og vakre møbler - ja sogar et skap innlagt med ibenholt. I tillegg eide familien den gamle, men akk så rotne Garder kirke.
Jo, mange var nok de frierne som gjorde sine hoser grønne for å få napp hos Malene på Kjærstad. Og naturlig nok så det ut til at èn skulle lykkes med sitt forsett. Om skreddermestern hadde grønne hoser vites ikke, men napp fikk han - den sjarmerende og veltalende mann. Peter Westerstrøm - som han het - var om lag 30 år. Etter eget utsagn født i Kalmar, men hadde bodd i Stockholm i lengre tid før han søkte seg arbeid i Norge i 1806. Borgerbrev som skreddermester ble tatt ut i Moss året etter, men det beste markedet for sine tjenester fant han ved å reise fra gard til gard på landsbygda i nærheten.
Det var nok i denne sammenheng han kom i kontakt med Malene. Forlovelse ble inngått våren 1808, og den lykkelig mann overbrakte sin utkårede gaver som seg hør og bør, ja, alt så bare fryd og gammen ut for de to.
Nåja, var alt bare greit? Hadde Malene begynt å få kalde føtter, eller var det bare Peter som var en dårlig taktiker da han raskt begynte å mase om giftermål? Bygdesnakket hadde nok gått en tid om denne svensken som var så interessert i Malenes dalere, og ryktet ville ha det til at den lure Peter nok hadde et godt øye til flere fruentimmere rundt omkring.
Og så var det denne attesten da: Peter la fram papir fra sin sokneprest i Stockholm på at han "var fri og frank, og at han på sitt gamle hjemsted var ubunden av et hvert ekteskapsløfte". Hvorfor hadde han behov for å legge fram et slikt papir? Og kunne det stemme at en svensk sokneprest uttrykte seg på denne måten og med heller dårlig skrift? Jo visst, soknepresten på Moss hadde attestert på at papiret var ekte, men likevel - kanskje også Malene fikk den tanke at håndskriften var mistenkelig lik skreddermesterens egen?
Nei, det har aldri vært greit å være ung, rik og giftelysten når så mange hensyn må tas - og så også for Malene! Det ble til at hun tok kontakt med formynderen sin. Han Stener Larsen på Gon var vel ansett, klokker i Herrens hus og en det gikk an å rådføre seg med. Nå ja, han ville helst ta alt i beste mening, men det var nå vel kjent at mange underlige svensker søkte til Norge når de hadde noe å rømme fra, og dessuten hadde ikke den gode Peter noe svennebrev å legge fram - selv om han var opptatt som håndverksmester i Moss. Kanskje var det best å være forsiktig? Nei, han visste ikke riktig - Malene fikk avgjøre selv!
Malene led sine sjelers kval, men en avgjørelse måtte fattes - hadde han bare ikke presset slik om snarlig giftermål! Men det ble utslagsgivende: Da høsten kom hevet hun forlovelsen og leverte tilbake gavene hun hadde fått. Var hun forberedt på reaksjonen? Neppe. Den lettlivede svenske, "som så ut som skapt for roman- og heltefaget", som han senere ble beskrevet, ble helt utslått. Her ble alvorlig hjertesorg og trusler om selvmord. Her var han, Peter Westerstrøm, holdt for narr - det var ikke til å holde ut eller til å leve med!
På Skjelfossbruket i Hobøl tyvlånte han to pistoler og strøk over skogen til Garder for å gi Malene ei kule før han tildelte seg selv den annen - men skjebnen ville det visst annerledes - Malene var ikke hjemme, og Peter måtte gå med uforrettet sak. Fortvilelsen var stor, hevntankene vokste - og økonomien var som vanlig i en skral forfatning - nei det var visst ikke lystelige utsikter for den gode Peter.
Men noen kunne vel hjelpe? Det hjalp ikke å snakke med Stener på Gon. Men hva med Johannes på Saksebøl - han som var jo ute etter Malenes søster Helene - kanskje de to kunne gjøre felles sak? Men nei, også her var det kun en kald skulder. Her gjensto kun en ting: Hevn! Og i de mørke nattetimer og i det sorte sinn formet det seg en plan: Her skulle det hevnes, og her skulle det skaffes økonomisk kompensasjon for tort og svie!
Johannes på Saksebøl var et passende mål. Han hadde unnlatt å hjelpe en kommende svoger i nødens stund - ja trolig hadde han vel latt falle noen nedverdigende bemerkninger i Malenes påhør, og det var vel trolig at disse var årsak til at forlovelsen ble hevet! Og dessuten: Ryktene på bygda fortalte at Johannes hadde svært mye shilling i kista som stod ved siden av senga hans hjemme på Saksebøl. Han satt med hele boet etter sine nylig avdøde foreldre, og medgift til søstra, som hadde giftet seg på Nummestad, skulle utbetales straks etter nyttår. Jo, her gjaldt det å handle!
Nyttårsaften 1808 kom den grimme Peter til skysstasjonen på Saksebøl. Han hadde sørget for at ingen så ham på veien, og ei lita øks var skjult innenfor jakka. En benk for natta fikk han aller nådigst i stua sammen med bonden sjøl. De to drengene og tjenestejenta lå i naborommet.
Den mørke natt som fulgte i overgangen mellom 1808 og 1809 kan vi ikke beskrive nærmere. Det vi vet er at besøkende til garden neste morgen fant 4 avsjelede legemer i huset - ille tilredt av øksehogg. Pengeskrin og skatoll var brutt opp, og noe sølvtøy, klær og sko var forsvunnet.
Undersøkelseskommisjonen under ledelse av sorenskriver Christian Magnus Falsen oppdaget at mange kunne ha motiv for utøvelse av udåden på Saksebøl - bonden der var ikke særlig populær! Men det var først litt ut på vinteren da enkelte av de stjålne eiendeler dukket opp, at sporene begynte å peke mot den omreisende svenske skreddermester.
Den prosessen som fulgte ligger utenfor denne artikkels grenser, men vi kan røpe så mye som at tilståelse kom relativt raskt, og at den gode Peter Westerstrøms hode svaiet på stake før året var omme - til skrekk og advarsel for almuen - og til ettertanke for den som går med tanker om å gjøre sine hoser grønne for en ung mø …
Og hva så med Malene? Om henne vet vi ikke stort annet enn at hun i juli 1815 overtok eierskapet til Garder kirke, og at gleden ved å eie nok ble kortvarig. I desember samme år ble hun, Malene Christopherdatter Kjærstad, stedt til hvile utenfor sin egen kirkebygning.
Og med seg i graven tok hun nok mange tanker om hva som hadde hendt, og det som kunne hendt, dersom hvis såfremt ifall …
Kilder: "Mordet på Saksebøl" O. A. Øverland 1904. "Vestby gårdshistorie" O. Martinsen