HISTORIE
OMKRING GARDER KIRKE OG KIRKESTEDET
Foredrag
ved bygdedager i Garder juni 2000 v/J. Nordheim
1. Interiør og
inngang til dagens kirke
|
En viktig bidragsyter
til kirken |
Gjentagne ganger kommer vi bort i at diverse gjenstander i kirken er
bekostet av "Støkkens legat". Det egentlige navnet er "Johannes
og hustru Matea Løkens legat til beste for Garders kirke". Johannes
Løken kom fra Støkken i Ås, og var gift med Matea fra Bjørnstad i Vestby.
De kjøpte gården Løken i Hillestad, Botne i Vestfold. Sin formue testamenterte
de bort til forskjellige gode formål. Bl.a. legater for 7 kirker, deriblant
for Vestby og Garder. Legatet for Garder kirke ble på kr 4.000,- |
|
Gitter om kirkegården + porten |
Når en kommer til kirken går en gjennom smijernsporten og opp på "kirkebakken"
foran trappa. Da kan en legge merke til gjerdet rundt gamle kirkegården
og selve smijernsporten som begge er laget av Anton Jakobsen Tønnum
(f. i Våler 1848 - d. 1915). Anton eide Tønnum fra 1877-1912 og Nordre
Hovum fra 1902 til 1915. Anton var en dyktig smed og hadde egen gårdssmie.
Gjerde og port bekostet av Støkkens legat 1894. |
|
Flaggstenger |
Garder kvinneforening eller selvhjelpsforeningen bekostet flaggstengene
og flagg til kirken. |
|
Kirkens mur |
Gamle kirkemurene ble utvidet ved bygging i 1881. Muren består av gneisblokker
fra Presterud. Arbeid utført av en Jørgen Hansen. |
|
Ytterdør |
Dagens dør (av ask) er lagd i 1967 av Johannes Tuft. Låsen lagd av elever
ved Follo Yrkesskole. På døra er det plassert symboler i form av en
smijernsring, og smijernsstav. Både døra og gjenstandene er gaver fra
Garder 4-H i 1967 da døra
var ny. Ringen skal være symbol på evigheten og et pålitelig håndfeste (tilfluktsstedet). Staven er en alen - og kan være den alen andre skal justere sine målestokker
etter. I mer overført betydning: Gå til kirken for å justere dine mål
med livet. |
|
Våpenhuset |
Når vi trer inn i kirken kommer vi først inn i våpenhuset. Navnet kommer
av at det var her en opprinnelig satte fra seg våpnene. En skulle ikke
bringe med seg våpen inn i Guds hus. |
|
Lysekroner |
På nederste lysekrone står inngravert: "Givet til Garder kirke
af ækteparet Anthon Johansen og Anne Evensdatter Pung 9. september 1887".
Anton var da død like forut. Øverste lysekrone: "Gave fra Garder selvhjelpsforening 29. juli
1926" |
|
Ovnen |
Høy etasjeovn ble skiftet ut ved 1939-restaureringen. Gave kr 1000,-
fra selvhjelpsforeningen til ovn og oppussing av prekestolen. |
|
Elektriske ovner |
Rørovner under annen hver benk ble installert i 1938 - til en kostnad
av kr 1.721,90 - dekket av Støkkens legat.
Ovnene byttet ut i 2000 og erstattet med varme under hver benkplate. |
|
Piano |
Gave fra Ingeborg og Sigurd Trandem på 1970-tallet |
|
Kordøra/buen |
Buen i overgangen mellom kirkeskipet og korpartiet ble endret ved restaureringen/malingen
i 1967. Sokneprest Haaje skrev etterpå: "Kordøren er blitt høyere,
den virker i alle fall høyere og slankere etter at man etter konsulentens
råd fjernet de hyller som brøt linjene. Så vidt vi kan se i farten er
det ikke gjort noe vesentlig med prekenstolen": Det han ikke sier,
er at han hadde sørget for å kutte bæresøyla på prekstolen med omlag
en halv meter (to trappetrinn) slik at avstanden fra prest til forsamling
skulle bli mindre! |
|
Prekestol |
Prekestoelen er laget i nygotisk stil. Påmalt dato 21.12.1881 ble korrigert
til 20.12. ved oppussingen i 1939. Bæresøyle kuttet ved restaureringen
i 1966-67 |
|
Evangelister på prekestolen |
Malt av maleren Ulrik Henriksen ved restaureringen i 1939. Se gamle
bilder: Ikke motiver! 1939-oppussing skjedde for innsamlede midler. Malermester A. Aasekjær
fra Våler og L. Helgerød fra Hobøl. (Helgerød sto for malingsarbeidet
i 1966-67-restaureringen). Henriksen var fagkyndig rådgiver for restaureringsarbeidet.
Det var tanken å male en femte "helgen" på prekestolen - nemlig
helgenen St. Laurentius som den opprinnelige kirke var innviet til.
Pengene strakk ikke til. |
|
Altertavlen |
Originalen opprinnelig malt av Adolf Tidemand i 1870 til Tyristrand
kirke til en kostnad av kr 6.400, gitt av enkefrue Roscher som hadde
aksjemajoriteten i en nikkelgruve på stedet.. Nygotisk stil. Kopi v. Christen Brun som laget flere kopier
av samme bildet. (Sarpsborg, Myrbostad på Fræna). Bak på altertavla
står skrevet: Joh. 14. kap, 3-4 "Hvor jeg er skulle også I være.
Veien vide I" Bildet er bekostet av Garders kvinner og kostet kr 400 ved kirkens bygging
(Byggebudsjettet mangler penger til dette). Opprop om spleis. |
|
Døpefonten |
Laget av ukjent svensk arbeider som laget den i vedskjulet på Garder
østre og fikk 50 kr for verket. Svensken var svært hemmelighetsfull
under sitt arbeid og tillot ingen å komme inn i skjulet. Når han gikk
for å få seg litt mat, låste han omhyggelig etter seg! Laget av stein
som man fant i den senere kommuneskog. |
|
Gamle døpefonten |
Snekkeren ved kirkebyggingen, Johan Torgersen, Garderhagen, (1834- ) fikk den gamle døpefonten som erindringsgave. Senere
gitt som brudegave til til brordatter som giftet seg til Drømmerud.
Gitt tilbake til kirken i 1999 fra Solveig og Johannes Drømmerud. Døpefonten
kan være den samme som ble gitt av spr. Rødder i 1725. Torgersen fikk også den gamle alterring. Torgersens
far (Torger Hansen var med under byggingen av Kroer kirke (brant senere)). |
|
Alterlysestaker |
2 sett i messing: Lette: Barokk, drevet messingblikk m. dreiet skaft og stor fotvulst.
27 cm høye. Gitt av løytnant Cort Christiansen Scharnhorst på Kjærstad
(ca1657-1730), nevnt i 1708. Tunge: PIP MMD 1663 To våpenskjold. Betyr: Peder Iensen Pharo og Maren
Mortensdtr (spr. i Vestby 1651-1699) (Maren
død dette år) Gamle store: Gitt av Støkkens legat 1894 plett (elektrifisert senere,
ikke i bruk i dag) |
|
Smijernskande- labere |
2 stk 7-armede, ukjent opphav |
|
Messehakler |
En av rød plysj fra århundreskiftet En fra ca 1960 (Husfliden) + gammel (enten Satin Messeskjorte (nevnt i 1732) el. blommet sølv tobin
(1675) |
|
Lenestol |
Rokkokko, gitt av spr Rødder i 1732, oppr. trukket med lær, senere stoff. |
|
Brudestoler |
Barokkopier. Gave fra Garder syklubb v/ fru Weydahl ca 1950 |
|
Dåpsfat |
Messing - gave fra Johan Wiggert før 1732 |
|
Dåpskanne |
Messing |
|
Blomstervase i messing |
Gave fra en av de norske avdelinger som under 2. verdenskrig øvde i
Sverige. Opprinnelig brukt som nattverdkalk. Fortinnet innvendig |
|
Rituelle kar |
Det gamle altersølvet ble stjålet natten til 10. mars 1940 1941 nyanskaffelser: ·
Kalk fra
menigheten ·
Vestby
bygdeungdomslag ga vinkannen ·
Garder
kvinneforening (selvhjelpsforeningen) ga brødesken
·
Disken
og underskålen var gave fra Almar Eng m/frue - samlet pris for hele
settet: Kr 1.470,-
·
1950: Flere
kalker av sølvplett anskaffet for midler fra Støkkens legat..
·
1971: 10
særkalker gitt anonymt. |
|
Alterringen |
Trolig fra kirken ble bygd. En periode var det grinder på begge sider
- mellom alterringen og kirkeveggen. Grindene står i dag i tårnrommet. Jørgen Aker lagde i 1950 et brett rundt alterringen (på innsiden) til
å sette kalker på. Bekostet av Støkkens legat. |
|
Alterduken |
Brodert av Dagny Munch |
|
Glassmalerier i koret |
Gave fra Jens og Johanne Wollebæk 1959. Blyglassvinduer gitt tidligere. |
|
Maleri "Via dolorosa" |
Malt av sogneprest Johan Christensen 1923 (sogneprest 1921-33) |
|
Kirkeklokker |
Begge fra 1881. Støpt i Sheffield. Gamle kirkeklokkene: Den minste kom til nordre Hovimb, den største til
Kjærstad hvor den ble avhendet eller stjålet på slutten av 1920-tallet. |
|
Madonnaskulptur |
Fra Lübeck tidl. på 1500-tallet. Biskop Bang tok den med seg til Oslo
ved en visitas i 1907. Står nå i Oslo bispegårds samlinger, 1,5 m. høy. |
|
Orgelet |
Fra 1900. Laget av brødrene Rieder, Arnhof, Schlesien. 6 stemmer. Bekostet
av Støkkens legat for kr 1600,- Montert for elektrisitet i 19xx. Restaurert
tidlig på 1980-tallet og ombygd i 1999-2000. Lønn til organist: Ved anskaffelsen ble det søkt om å få bruke kr 60
årlig av legatmidlene til organistlønn, men dette ble avslått av departementet.
Garder kvinneforening (etablert 1899) samlet senere inn penger til et
fond (legat) hvis renter skulle brukes til organistlønn. Legatet ble
på kr 1.200. |
|
Annet |
(Kvinneforeningen fikk senenre bekostet ny stall og bårerom, lagt vann
inn på kirkegården + 1929 lysekrone. Dvs: Kvinneforeningen = selvhjelpsforeningen) |
|
Teleslynge |
1972: Etter anonym gave + kronerulling. Kostnad: Kr 7.500,- |
|
Vedlikehold av kirken |
Vi kjenner til følgende større vedlikeholdsarbeider: • 1939:
Innvendig maling: Malermester A. Åsekjær, Våler og Leiv Helgerød, Hobøl.
Konsulent: Ulrik Hendriksen. Finansiering:
kr 500 fra fam Goen i Hølen. Selvhjelpsforeningen kr 1000 og ellers
Støkkens legat. • 1951:
Prestesakrestiet pusset opp. Vedovn erstattet med panelovn. • 1956:
Kirken malt utvendig sommeren 1956 - delvis nye vannrenner lagt • 1966
- jan 1967. Maler Leiv Helgerød, Hobøl. Konsulent: Carsten Lien ved
Statens Kunst- og Håndverksskole |
|
Utvidelse av kirkegård |
1970: Vegene omlagt. Landskapsarkitekt Arild Johnsen, Moss, var engasjert
av menighetsrådet for å planlegge selve kirkegården. Kirkegården ferdig
i 1971, vigslet 21.1.72 |
2.
Om de eldre kirkene
|
Den eldste kirken: |
Generelt: Tiende-skatt ble innført fra 1120 - 1/4-del skulle gå til
kirken - grunnlag for kirkebyggingen i landet. På gården Garder ble
det bygget en kirke som ble soknekirke for Garder. Kirken var viet St.
Laurentius. |
|
1426 |
Soknet betjenes vekselvis av prestene i Hobøl og Vestby |
|
Fra 1536 |
(Reformasjonen): Anneks under Vestby |
|
Forrige kirke: |
• Bygd
tidlig på 1600-talet - lignet Såner kirke - takrytter midt på • 1723:
Kjøpt av Sogneprest Rødder
·
Påbygd
sakresti før 1732 • Plass
til 90 • Altertavle:
Nattverdsalen i Jerusalem • Dører
foran benkerradene (senere brukt i uthusene rundt om på gårdene) - faste
benker for den enkelte gård - plassene måtte dele • 1745
stor restaurering • Galleri
fram på begge kanter • 1870:
Svært dårlig. Eid av C. G. Andersen på Hestvedt (skipskaptein) (eg.
kona Anne Marie Andreasdr - brudegave)) Lysene blafret og blåste ut.
• Sokneprest
Schancke: Snø føk inn over prekestolen • Sven
Oksane tettet et hull i vinduet med hatten sin • Kirkeeier
fikk 30 spdl / år for å holde kirken • Kjøpt
av kommunen 1.1.1877 for 200 spdl |
3.
Om byggeprosessen
for nåværende kirke
|
|
•
Kontrakt med byggmester 4.1.1881 for 11.500 kr Andreas Keitel
- modell Oppegård kirke • Lån
kr 12.000 i Opplysningsvesents fond. Tilbakebetalt av sognet selv -
særskilt kirkeskatt • Noe
matr. fra den gamle kirken brukt i den nye • Under
gulvet tre kister med levninger av medlemmer i fam. Scharnhorst |