Gammel gullknapp fra sverd i Garder

v/Jarleif Nordheim

Det er ikke alltid lett å si hvor en historie begynner eller slutter. Denne hendelsen velger jeg å starte hos "Juveler Tostrup" i Christiania i året 1875. Gullsmeden har nylig kjøpt en gammel gullknapp fra en besøkende. 11 spesidaler ble kjøpesummen - utregnet etter metallvekten. Selgerens navn ble behørig nedtegnet - Thomas Johannesen Kjærstadplads i Westby, samt at han hadde funnet knappen ved pløying på forhenværende ekserserplass på Kjærstad. Det noteres videre at han i 1864 hadde funnet et sabelhåndtak samme sted.

Den gode gullsmed skjønte at knappen måtte være svært gammel og av historisk interesse. Han kontaktet derfor universitet - avdeling for samling "af nordiske oldsager". Knappen ble behørig besiktiget, og den kjente professor (og samler av norske gardsnavn) O. Rygh sørget straks for innkjøp til samlingen. Han grep videre pennen og skrev den 5. april, med sirlig håndskrift til lensmannen i Vestby:

"Samlingen har nylig af Juveler Tostrup her i Byen kjøpt et Stykke Guld, der angaves at være fundet paa Gaarden Kjærstad i Vestby Pgl. Stykket kan skjønnes at have vært anbragt paa Knappen af et Sverd fra hedensk Tid, og det heder ogsaa, at der paa samme Sted i 1864 skal være fundet et "Sabelhandtag".

Da Sværd af det Slags, som have været for-syned med saadanne Guldprydelser, ere meget sjeldne, vilde det være af stor Interesse for Samlingen at komme i Besiddelse af dette "Sabelhandtag". Man tillater sig derfor at anmode Hr. Lensmanden om vel villig at undersøge, om det endnu er bevart, og isaafald virke for dets forsendelse til Samlingen. Universitetet betaler gjerne en klækkelig Godtgjørelse derfor.

Guldstykket er solgt til Tostrup af Thomas Johannesen Kjærstadplads, som formodentlig ogsaa kan give Oplysning om Haandtaget."

Lensmann Carl J. Hansen i Hølen må ha reagert raskt i saken, for allerede 10.4. skriver 35-åringen med gammelmodig former og gotisk håndskrift til oldsaksamlingen:

"Remithens Hr Professor O. Rygh med Bemerkning, at 2'de Metalstykker, der af Thomas Johannessen Kjærstadplads eller nu Garderplads blev mig forevist i dag, av hvad han har fundet samtidig med det omhandlede Guldstykket. Bemeldte Metalstykker, som han paastaar fulgte med i handelen, da han solgte Guldstykket, skulde han en af de første Dage levere til Hr. Tostrup, hos hvem altsaa Hr. Professoren vil faa Anledning til at se Gjenstanden."

Som man ser er meldingen fra lensmannen ikke helt enkel å bli klok på, og universitetets oldsakssamling har ikke ytterligere dokumenter om saken. Vi vet dermed ikke noe om det omtalt sabelhåndtaks videre skjebne. Og det er mer vi ikke vet: Funnstedet er ukjent for oss i dag, selv om det sies at det har vært en eksersersplass på Jylland på vestre Kjærstad (like etter 1. post på kulturstien). Men gullknappen på 22,33 gram er mye omtalt. Den har sittet på et sverd fra ca år 6-700 e.kr. - på et såkalt ringsverd som det kun er funnet 3 stk av i Norge. Dette var praktvåpenet for fyrster, høvdinger og stormenn. Et våpen av denne typen var et symbol på sosial status og militær makt.

Gullknappen er dekorert med sølvtråder - og denne produksjonstypen er kun kjent fra Tyskland, Belgia, Frankrike og Nord-Italia. Det er grunn til å anta at sverdet er blitt lagt i graven til sin eier, og er for ettertiden et bevis for at en storkar var i Garder og at kontakten med Europa var etablert for 13-1400 år siden.

Men om vi mangler kunnskap om knappens eier, har vi noe opplysninger om finneren:

Thomas Johannesen var født som husmannssønn i 1821 på gården Låska i Hobøl - på grensen til Garder. I 1853 bodde han på Tomb da han giftet seg med Regine Marie Pedersdtr fra Kråkstad. Paret fikk barna Andreas (1854-55) Andreas Hagbart (56), Johanne Mathea (58), Julie Petrine (61) og Milla (62) - i alle falle de to første og nr 4 av disse ble født på Kjærstad.

I 1865 leier Thomas en part av Kalfjøs i Vestby. For Julie er det ved konfirmasjonen notert at hun ble født i Ospeli (plassen under Kjærstad på toppen av Langeland). Hun giftet seg i 1890 med Anton Jacobsen Rønnild i Vestby, og etterkommere er der enda. Ved folketellingen for 1875 er Thomas husmann under Østre Garder, mens han 1900 er enkemann utplassert til pleie på Nordli i Vestby.