På 900-tallet, under Håkon den godes regjeringstid, fikk vi i Norge en militær inndeling av landet som ble stående i flere hundre år. Ordning besto i at fastsatte områder fikk plikt til å holde skip for kongen. Det enkelte distrikt ble kaldt ei skipreide - det skulle "reide ut" eller skaffe skip med mannskap, utstyr og proviant. I vår landsdel skulle det skaffes en tjuesesser - dvs skip med tjue par årer; 40 roere og opptil 80 krigere. Vi vet ikke om det opprinnelig var en eller to skipreider i Follobygdene. I året 1206 var det omtalt at Follobygdene skaffet ett skip for kongen, men senere er det i kildene omtalt to skipreider - vestre og østre, eller noen ganger omtalt som ytre og indre. Plikten til å utruste skip gikk etter hvert over til skattebetaling til staten - noe som fortsatte opp til 1836, og det er nettopp gamle kilder om innbetalinger fra de enkelte skattedistrikter som gir opplysninger om hvordan grensen mellom de to skipreidene gikk. Grovt beskrevet besto vestre skipreide av Såner, Vestby, Frogn, det meste av Ås hovedsogn, og halve Kroer. Garder hørte til østre Skipreide sammen med østre Kroer, Kråkstad, Ski, Nordby, Oppegård og Nesodden. Muligens hørte også Hobøl (Mossedal) i en periode til østre Skipreide.
Var så grensene mellom Garder og Vest-by/Såner de samme som i dag? Ja, grovt sett siden grensen tydeligvis fulgte Grønlundbekken. Det innebærer at Åmot i sør hørte til Garder. Når dette gardsområdet ble overført til Såner sogn vet vi ikke. Gården Grønlund har nedover i historien vært i en mellomstilling mellom Garder og Vestby. På denne tiden hørte Grønlund til Garder sogn. Noen hundre år senere hørte garden til Vestby - kanskje fordi den store jordeieren Vebjørn Grønlund (død ca 1648) omgikkes storbøndene og sognepresten i Vestby. Og denne tilhørigheten ble utslagsgivende for gårdens bygdemessige plassering nesten opp til i dag.
Et annet forhold av praktisk betydning for Garder var at skipreidene etter hvert gikk over til å bli lensmannsdistrikter. Innbyggerne i Garder måtte derfor møte på tinget til bondelensmannen sammen med folket i østre/nordre Follo, og fikk dermed mindre omgang med "naboene" i Vestby/Såner. Forretningsforbindelser var det nok fortsatt mot vest - det viktige salget av tømmer gikk jo hele tiden "mot fjorden". Mot slutten av 1500-tallet ble prestegjeldene egne lensmannsdistrikter, og Garder ble dermed en del av Vestby lensmannsdistrikt - slik vi var en del av Vestby prestegjeld.
Men, det var altså en periode da Garder hørte til en annen administrativ enhet enn det Vestby/Såner gjorde. Kanskje ligger det her en årsak til Garderfolkets uavhengighet og motstand mot å la seg "underkaste under" bygdene i vest?
Kilde: Historikeren Asgaut Steinnes; artikkel i Historisk
Tidsskrift, b. VIII, 1933 og Trygve Viks omtale i Ås bygdehistorie.