Fakta fra Garder - Om "Ungdomshuset Fjelltun"

Garder Kristelige Ungdomsforening var stiftet i 1935 (historien om den omtales ved en annen anledning). Allerede tidlig begynte man å snakke om å bygge et eget ungdomshus for foreningens aktiviteter i Garder. Lærer Hæreid skriver f.eks. om dette i foreningsavisen "Solstreif" i 1938 etter å ha vært på besøk hos "søsterforeningen" i Våler og sett deres lokale. Men en kom ikke til konkret handling i disse første år av foreningens virke.

På årsmøtet i mars 1943 ble det konkret drøftet om en skulle skaffe eget hus, og i november samme år ble første utlodning med dette som innsamlingsformål avholdt. I mars 1944 ble det besluttet formelt å gå i gang med innsamling av midler til ungdomshus. Byggekomite ble opprettet på styremøte i mars 1945. Denne besto av Jakob Bråthe, Alette Flårud, Karl Hæreid, Einar Garder og Viktor Magnussen.

Innsamlingen av midler fikk en kjempestart ved at basar i 1944 innbrakte netto kr 7.111,- mens basar i april 1945 gav en netto på kr 8.000,-. Dette tilsvarte til sammen ca 4 brutto årslønner for en arbeider!

Første referat fra byggekomiteen er fra 12. mars 1945. Fire dager senere var det befaring på tomt enkefrue Karen Garder og sønnen Einar var villig til å gi på den såkalte Vestgårdshagan. Gavebrev for denne eiendommen ble formelt skrevet senere - 11. februar 1946. Byggekomiteen måtte tidlig drøfte aktuelt innhold i bygget og dermed størrelse. Ønsket var å sette opp et forsamlingshus med stor og liten møtesal, ha hel kjeller under bygget (med bl.a. folkebad) og ellers egen vaktmesterleilighet. Arkitekt Resvoll, som tidligere hadde arbeidet i Norges Kristelige Ungdomsforening sentralt, ble engasjert og lagde skissetegning til dette bygget.

I 1945 gikk en videre ut med oppfordring til bygdefolk om å gi tømmer til huset. I dette og neste år foregikk tømmerhogging og skjæring - plankene ble inntil videre lagret "på Haugen". Tomta ble skutt ut, steinmassene ble delvis brukt til å lage vei fra bygdeveien, delvis solgt. Uthus ble satt opp av Ole Andersen Sekkebekk høsten 1946. Men det ble vanskelig å komme igang med byggingen av selve forsamlingshuset. Etter krigen var det generelt strenge restriksjoner på hva landets ressurser skulle brukes til, og vi antar at dette var en hovedårsak til at byggesaken trakk ut i tid.

Sokneprest Kjørsvik skriver i menighetsbladet 1947, årgang 1 nr 2 om ungdomsforeningene i Vestby, om foreningen i Garder: "Også for denne forening er det husspørsmålet som står i forgrunnen. I grunnen er det vel de mange restriksjoner og vanskeligheter med bygningsmaterialer som gjør at huset ikke allerede er reist. Der er ved basarer og tilstelninger samlet inn et ganske betraktelig beløp. Tomten som har en sentral og vakker beliggenhet, er utsprengt i berget. Det skulle således i grunnen bare være byggetillatelsen som gjenstår før byggingen kan ta til. Det er tanken å innrede folkebad for bygden i kjelleren."

Problemene, sammen med en fallende oppslutning omkring foreningen, førte til at en så seg om etter andre løsninger. Materiallageret ble solgt i 1949. og Dette førte til at en ved inngangen til nytt tiår hadde en kontantbeholdning på kr 17.500,-. I 1951 kjøpte man ei gammel brakke (tyskerbrakke) for kr 3.700, og startet byggearbeidene i 1952 med denne som basis. Den opprinnelig utsprengte tomt ble forlatt, og huset plassert ved siden av denne.

Etter en lang prosess sto dermed "Fjelltun" ferdig våren 1953, og foreningen kunne endelig markere innflytting i egne lokaler. Hovedsnekkere i prosessen var Thorstein Nøkleby og Aksel Svendsen. Noe av visjonene bak bygget ble senere realisert gjennom Gardarheim (1955). Gjennom en tiårsperiode ble Fjelltun brukt av ungdomsforeningen og andre foreninger før det ble stillstand og forfall fra litt ut på sekstitallet. Huset sto tomt fram til 1997 da "vevdamene" fikk restaurere og ta lokalene i bruk.

.

Oppsummering april 2001 v/J. Nordheim. Kilder: Deler av protokoller, regnskapsbilag, foreningsavis for Garder Kristelige Ungdomsforening. Materialet er ikke fullstendig, men oppsummering er gjort ut fra de enkelte deler.