"Det var en gang", leser vi i eventyret, og straks er vi inne i en annen verden med fremmede mennesker, ukjente navn og uvanlige levekår. Kanskje har vi noe av samme følelse i forhold til våre egne forfedres liv og virke? Hva finner vi hvis vi for eksempel graver litt i lokale kilder fra sist på 1800-tallet - altså vel 100 år tilbake i tid?

Mange av menneskene fra den tid er omtalt i snauere eller fyldigere vendinger i Vestby Gårdshistorie, men mange, særlig på husmannsplasser og av tjenestefolk, er knapt omtalt i det hele. En kikk i kirkeboka, folketellinger og annet fra denne perioden kan faktisk bringe adskillig kunnskap om menneskene og deres levekår i denne ganske nære tid. Hva finner vi? Jo, selvfølgelig først og fremst notater om bryllup og fødsel, alvorlige konfirmasjonshandlinger og mangt fra livets hverdag. Til slutt var det, da som nå, mange som døde av sykdom eller "alderdomssvaghed". Det var fortsatt betydelig barnedødlighet, og nok stort strev i det daglige for mange for å slippe å havne på "forsorgen" eller "fattigkassa". Og oppe i det hele: Folk var mer opplyste enn tidligere, de fulgte med på hva som skjedde i landet og ute i verden, de drømte om å reise etter de som hadde søkt lykken i Amerika eller i Christiania. Eller de bare "forelsket" seg i noe annet der ute i verden - som for eksempel tyske keisere. Hvorfor skulle ellers dagarbeideren i Oksa i 1882 gi sønnen det kraftfulle navnet Karl Otto Vilhelm?

Og vi kan spekulere på hvor "innflytterne" Isak og Anna på Kjærstadplass fant inspirasjon til navnevalg for sine barn. Foreldrene selv hadde flotte navn: Isak Julius og Anna Gunhild Jensine. Isak titulerte seg som landhandler da første barn ble båret til dåpen i 1880, og fornavnene sønnen fikk var fornemme: Abraham Isak Nordenskjold Palander - kort og greit. To år senere var foreldrene noe mer beskjedne da Lovise Viktoria ble båret til Herrens hus. Ennå to år deretter var landhandleren flyttet til Haug, og sønnen som ble født dette år fikk navnene Kalvin Benjamin Wahl. Dessverre, ikke lenge etter flyttet familien til Telemark, og dermed ut av Garders historie. Og i dag vet vi ikke en gang hvor "landhandlervirksomheten" fant sted. Det vi kjenner til, er at det var landhandel og meieri på Langeland fra ca 1870 og noen år framover, og at det var tilsvarende handel på Nordre Haug fra slutten av 1880-tallet og noen år videre.

Tilbake til levekårene, og en kikk på dødsårsaker som ble notert i kirkeboka. De vanlige barnesykdommene førte fortsatt til et og annet dødsfall, og særlig difterien var lei. Men det var nok heller utenom det vanlige når Johan og Oline på Topper i løpet av to dager i 1886 mistet fire av sine fem barn på grunn av denne sykdommen. Men dette skjedde altså, og ble en del av erfaringene våre aner bar med seg videre.

Ellers var "tæringen" eller tuberkulosen den store svøpen for folk. Drøyt 30 personer i bygda døde av sykdommen i løpet av en relativt kort periode rundt 100-årsskiftet, og det var slett ikke gamle mennesker som ble rammet. I tillegg så det ut til at sykdommen hjemsøkte enkelte gårder og hus spesielt hårdt. For eksempel døde 6 personer av tæring på to nabo-småbruk i løpet av 5 år. "Sykdommen sitter i veggene" sa folk lenge etterpå, og "de husene skulle vært brent". Joda, de onde minnene satt der fortsatt i både 60 og 70 år senere.

Også ulykker rammet folket oftere enn nå til dags. Kanskje var det hverdagslig når en tømmermann falt ned fra et tak og døde av skadene. Verre var det nok når barn "drukned i en dam", "hadde drukket lut" eller ble "slaaet i hjel av hest", eller når en guttunge og "mekanikersønn" kom for nær et nymotens treskeverket og omkom.

Men livet og hendelsene gikk sin gang og preget våre forfedres livserfaring og ble en del av bygdas historie. Og de var mange som gjennom strevsomme liv bygde det fundament dagens liv i Garder bygger på.

Kilder: Riksarkivet: Garder kirkebok 1878-1913, Osvald Martinsen: Vestby Gardshistorie, Folketellingen 1900.