Vi skriver år 1900 i kalenderen. Folk i Garderbygda synes mye er i stor forandring. Etter at kornprisene har sunket drastisk, har vi fått en stor omlegging til husdyrhold. Og bøndene kjøper nye maskiner som letter arbeidet - spesielt slåmaskinene gjør høstinga av graset mye enklere. Bøndene er visst svært fornøyd med disse maskinene, for da kan de spare på den dyre lei-de arbeidskrafta. Og de som mister jobbene på gårdene har visst heller lett for å skaffe seg nytt arbeid i fabrikkene og dette nye som vokser fram.
Ellers er det gode aktverdige borgere her i bygda som ikke er så begeistret for alt dette nye og det det fører med seg. Vi opplever bl.a. at mange er urolige for å gå ut etter mørkets frambrudd - her er blitt så mange løse eksistenser og omstreifere som farter rundt - og disse er vi ikke trygge på! En annen ting som bekymrer er alle utlendingene (svensker). Ikke nok med de fast-boende jeg har nevnt over - i sommerhalvåret strømmer det enda flere over Kjølens rand. Disse tar arbeidet fra gode nordmenn og skaper mishag i bygda. Jeg har liggende avskrift av en resolusjon forfattet av Venstres arbeiderbeve-gelse sitt amtslag i Smaalenene for et par år siden. De skriver:
"Mange respektølse og æreløse mennesker strømmer inn og slår seg til så alt for lett. De fører vondt med seg, og sprer vondt rundt seg. Og norskdom og nordmannskap blir kvalt. Noen spår endatil at dersom det ikke blir satt bom for at trengende og kjeltringer fra andre land får slippe inn, så vil det bli det "norske folks ruin". Meningen er ikke å ville stenge landet for bra og dugelige fremmende arbeidere. Men å få de dårlige og vonde stengt ute, ville trolig være til stor gagn og trygghet såvel for norske arbeidere som for det norske folk.".
Blant annet denne resolusjonen har ført til poli-tikerne nå arbeider for å vedta en egen fremmedlov som visstnok skal tre i kraft fra neste år av. Mon tro hva historien vil si om dette om hundre år?
Men jeg skrev at vi er ved et århundreskifte. Kommende nyttår skal vi markere den overgangen, og Kongen i Stockholm og det norske stortinget har bestemt at hele folket med eiendeler og det hele skal telles. Siden jeg som lærer er pålagt å utføre den jobben her i bygda, måtte jeg gi elevene fri i ti dager for å klare den jobben. Skolen vår er for resten tredelt. Småskolen har egen lærerinne, og skole annen hver dag og med rom på Søndre Garder. De andre holder til i den gamle bygningen her på skolen. Folketellingen viser følgende (med tall fra 1865 i parentes):
Av andre forhold kan jeg nevne følgende: Vi har 9 rentenister, 2 smeder, 2 skomakere, 1 kirketjener, 1 bakstekone, 5 syersker/veverkser (ei av disse er også selskapskokke), 1 tøytrykksfabrikkarbeider, 1 butikkarbeider, 1 snekker, 1 møbelsnekker, 1 murer, 1 lærer, 1 lærerinne. 5 personer i bygda er betegnet som sinnsvake - 4 av disse er utplassert av Moss Fattigvesen.
Vi kan merke oss at vi ikke lenger har husmenn i bygda - for 35 år siden levde det hele 88 mennesker i trange kår på husmannsplassene.
Ellers er vi bygdefolk stolte av kjerka vår. Den ble bygget for bare 19 år siden, og i år får vi eget moderne orgel i den. Den gamle kjerka var i privat eie, men da loven krevde større kirke, fikk vi kommunen til å kjøpe den gamle som straks ble revet og erstattet med den nye vakre bygningen som jeg tror vil glede folket i bygda minst hundre år til. Jo, her er godt å leve!