Nok en gang har vi hatt folketelling i bygda. En tørr talloppstilling viser følgende:
Av yrker har vi følgende (ved siden av bønder og tjenere): Hjulmaker, skomaker (2 stk), smed (2), skredder (4 - hvorav en òg har vært sjømann), snekker (4), maler (1), sjømann (1) og lærer (2 - hvorav en også er kirkesanger). En av våre unge er seminarist, og jeg har til slutt registrert en blind, en døvstum, og en som er sinnsvak.
Jeg nevnte at over 200 personer er født utenfor bygda - det er grunnen til at jeg satte til overskrift at vi er "et folk på vandring". De aller fleste barna er naturlig nok født her i grenda, og det betyr faktisk at godt over halvparten av de voksne er født utenbygds. Særlig på husmannsplassene er det nok mange som kommer fra andre bygdelag - kanskje særlig fra Smaalenene (Østfold). Vi ser at mange av husmannsfolka oppholder seg en kortere periode på en plass - så søker de lykken et annet sted - kanskje er husbonden mildere og jorda bedre der? Husmannskontraktene ble forresten betydelig hardere i første del av dette hundreåret - både kvinnfolk og barn måtte mange steder delta i pliktarbeidet på gården. Dette slår nå tilbake på bøndene selv! De som kan, finner seg noe annet og forlater husmannstilværelsen. Dermed må bonden tilsette langt kostbarere tjenestefolk eller også virkelig ta del i slitet sjøl. Nå er det i tillegg mange som snakker om at husmennene skal sikres bedre rettigheter ved en egen lov som Stortinget skal vedta. Mange snakker nok ellers om å reise fra armoda og heller finne lykken i Amerika. Nå sier de at borgerkrigen er over der borte, og da antar jeg det blir mange som får fornyet utferdstrang. Verre er det at fred i Amerika trolig vil gi en strøm av billig korn inn i landet vårt - og det vil nok ruinere mang en bonde her i bygda, eller tvinge fram omlegging til mer krøtterhold.
Arbeidsgiverne klager forresten over at vi har et for høyt kostnadsnivå her i landet - lønnene er betydelig lågere i Sverige, og spesielt i sommerhalvåret kommer det mange drenger over Kjølen og tilbyr sin arbeidskraft til en rimeligere penge enn det norske tjenere krever.
Men det er ikke bare husmenn og arbeidere som er på flyttefot - også på mange av gårdene endres eierskapet ofte. Ser dere i skifteprotokollene står det gjerne at gårdene er solgt på auksjon - det er en grei måte å kamuflere for ettertida at salget egentlig skjer på tvang. Fra 1816 har det vært slik at enhver eier av matrikulert gård fikk rett til å brenne eget brennevin. Det førte til at vi i 30-åra fikk et spritforbruk som lå 5-6 ganger høyere enn det vi har hatt nå etter at begrensninger ble gjeninnført i 1848 (forbruket var på 20-25 liter sprit/person/år). Nettopp denne Kong Alkohol, sammen med spillegalskapen, er nok en viktig årsaken til mange av tvangssalgene.
Jeg nevnte Amerika - egentlig er det ikke så mange som har dratt fra vår bygder. De som vil ut, reiser gjerne heller til Christiania - der er det penger å tjene for sterke never. Ja, egentlig er det vel en ganske stor samfunnsomveltning vi er vitne til nå når folk får valgfrihet både når det gjelder yrke og bosted. Vi har jo fått framvekst av industri og anleggsvirksomhet, før var det bare sager, møller og skipsfarten som kunne gi arbeid utenom gårdene. Jo, landet får visst flere bein å stå på!