Jeg har akkurat avsluttet arbeidet med den store folketellingen. Egentlig er det sogneprestens ansvar å gjennomføre denne, men jeg fikk et delansvar her i Garder. Etter Kongens befaling av 28. november 1800, skulle tellingen gjennomføres pr 1. februar i år, og dette er den første fullstendige telling med navn og andre opplysninger om alle innbyggere i hele landet. Etter Kongens befaling kunne presten få hjelp av klokkeren eller en av lærerne med tellearbeidet. I en ettertankens melankoli sitter jeg nå å studerer materialet og prøver å gjøre opp litt status for meg selv.
Mitt tellearbeid har omfattet til sammen 22 gårder (da er Grønlund medregnet - mange regner ofte denne til Vestby). Det må dog sies at det ofte er flere brukere på samme gård, så i alt har jeg notert 34 gårdbrukerfamilier. Det samlede folketall i bygda er 288 personer (Folketallet i landet var 883.603 personer - 10% av disse bodde i byer). Alle bor på gårder eller i bygninger tilknyttet gårder. Tre av bøndene har spesielt verv som "prestens medhjelper".
Jeg har registrert 21 husmannsplasser med til sammen 79 personer. Det må dog sies at husmannsplasser er en ustabil sak. Plasser opprettes og avvikles, hus flyttes, og opprinnelige plasser legges inn til hovedbruket. I tellingen har jeg ellers nedtegnet:
Av folk med håndverkerstatus har jeg notert følgende:
Ved en person har jeg måttet notere "dum" for best å kunne beskrive vedkommendes status.
Men i denne omgang har jeg også lyst til å si noe spesielt om husmennene. Andelen av disse her i bygda er egentlig ganske lav. Det følger vel naturlig av at gårdene våre er heller små, og det er helst på de større bruka det er flere husmenn. Etter det jeg kjenner til fikk vi de første husmennene på 1600-tallet, og antallet har økt jevnt og trutt siden i takt med økningen i folketall. (Vi er nå dobbelt så mange nordmenn nå som vi var for 150 år siden.) Rent kynisk vurdert ser jeg disse årsakene til framveksten av husmannsordningen:
Systemet er slik at husmennene får rett til å bruke plassen for ei gitt tid eller ut sin levetid. Som motytelse har de pliktarbeid med lav eller ingen lønn på hovedgården. Kontraktene er altså tidsavgrenset og slett ikke arvbar. Kontraktene er som regel muntlige, ja det hører med til sjeldenheten at det forekommer papir på avtaleforholdet. Når husmann "Per Olsen og ektefrue Kari" på en av plassene under "X-gård" får barn og bringer dette fram for dåpen i Guds hus, skrive presten i kirkeboka at barn av "Per og Kari X-gårdeje" er døpt. Kanskje dette med "foreldres fornavn og hovedgårdens navn" kan være et lite symbol på at husmennene ikke har fullverdig stilling i samfunnet?
Men noe positivt har skjedd og som også berører husmennene: Vi har begynt å dyrke en ny vekst i bygda - poteta. Den tror jeg vil sikre mattilførselen til både folk og fe - og gi oss enda billigere styrkedrikk og medisin - for brennevinet er godt å ha når tidene er hårde...