Garder gjennom 2000 år, del 4

År 1540 (ikke "Vestby", men) "Reformasjonstid"

Det er nå fire år siden kongen i København vedtok at den evangelisk-lutherske lære skal være kongeriket Danmark-Norges religion. Mange misliker dette sterkt, de døper sønnene sine "Olav" etter Hellige-Olav, mange jenter får navnet "Maria" etter den Hellige Jomfru, eller andre helgener kalles opp. Men alt i alt ser jeg store muligheter i den forandring som er vedtatt. Bygda jeg bor i heter Hofeimdal, men flere kaller den Gardom, som jo egentlig er navnet på kirkesognet.

Det har vært harde år for landet vårt. Pestilensen har herjet i flere perioder - verst var det i 1349 da omlag halv befolkningen døde, men andre sykdommer og sotter har også herjet senere. Mange garder har blitt fraflyttet og er senere brukt til beite eller slått. Noen av dem har mistet navnet sitt helt - de har nå bare navn etter den gården de tilhører i dag - vi har Garderødegården (Gonødegård), Grønlundødegården, Hestvedtødegården (eg. Medalnes?), Tombødegården mv.. Andre gårder er bare tatt opp i nabobruket (Hjertsnes til Rustad, Berger til Svinskaug), mens andre kan vi bare huske gjennom navnet på stedet: Hagen, Enga, Bråten og Skaurom (Skogareng) osv. Etter den store pesten var det ikke behov for å bygge hus på mange år - det var nok av ledige bygninger å ta i bruk.

I hele landet vårt sier de at det lever snaut 150.000 mennesker. I den senere tid har vi fått en betydelig innvandringsbølge til bygdene og byene våre - fremmedarbeidere kommer fra Tyskland, Holland, England, Skottland - og ikke minst fra Danmark. Danskene er nå stort sett embetsmenn og futer - og de skatteflåerne vil jeg ikke si noe mer om i denne omgang! Hollenderne er ivrige sjøfolk og handler med tømmer og "delir" (hogde planker). I Son bor det flere av dem, og de har enkelte ganger kjøpt bord og plank av meg. I unionen med Danmark er vi ikke lenger likestilt med Danmark - nå er Norge å regne som en provins på linje med Fyn eller Sjælland.

Men det er kjerka jeg vil si noe mer om ved denne anledning. Jeg har vært blant dem som har ergret meg over kjerkas makt og griskhet. Kjerka har eid over 40% av jorda i landet, og de forspiste munkene og de late prestene har lagt store byrder på vanlige folk. Det har ikke vært ende på de skatter og avgifter vi har måttet betale! Nå har kongen avsatt biskopene og overtatt det meste av kjerkegodset. Prestene har enten måttet konvertere til den nye kirkeordningen eller finne seg annen jobb. I den fine Garda Laurentius-kjerka vår merker vi ikke så mye forskjell foreløpig. Den flotte madonnastatuen med barnet (Fra Lûbeck, står i Oslo bispegårds samlinger) står der fortsatt, men vi får ikke lenger tilbe den og heller ikke dyrke de andre helgener - og det samme kan det være for meg. Det jeg synes er spennende, er at Den Hellige Skrift nå skal oversettes til dansk og at prestene ikke lenger skal lese på latin. Det sies også at vi vanlig folk etter hvert skal få opplæring i bokstavenes gåte og at vi selv skal få lese i Den Hellige Boka og i andre skrifter. På den måten vil evangeliets kraft komme oss nærmere, og vi vil få større innflytelse i samfunnet. Alt i alt tror jeg det vil bidra til ny utvikling for landet. Prestene har ellers fått lov til å gifte seg nå etter reformasjonen. De oppfordres til å snakke språket vårt og til å ha nærmere kontakt med oss vanlige folk.

Her i Garder har vi ikke hatt råd til å fø egen prest på flere år - prestene i Vestby og Hobøl betjener kjerka etter tur slik at det skal bli billigere for oss. Kjerka, som altså opprinnelig var viet St.Laurentius, skal vi nå bare kalle "gardum-kjerka". Det gamle sognet er blitt anneks under Vestby kjerke. På kjerkedøra henger det forresten en alen i jern som alle handelsfolk må kontrollere sitt eget mål mot en gang i året. Det henger også en "nådering" der(Kopier på dagens kirkedør). Den er vel helst et minne fra tidligere, når en som hadde begått en ugjerning kunne søke tilflukt - ingen kunne tas når han holdt fast i nåderingen! Dette tilfluktsstedet er jo også et symbol på evigheten og helheten i Gud.