Jeg er sønn av en trell og en trellkvinne, og som dere hører av navnet mitt er jeg født som en trell, - men jeg har fått min frihet og dyrker nå min egen jord! Navnet mitt er Drumbe (Drumbe = vanlig trellenavn ), jeg er vokst opp på den store Garder-gården, og har nærmest vært som bror av bonden der. Han er en god og rettferdig herre som lot meg tjene egne penger og med løfte om å få kjøpe min frihet når jeg kunne betale den pris som var satt på meg. Den dag jeg betalte siste avdrag, førte han meg til kirken hvor presten la "Den Hellige Boka" på hodet mitt og gav meg friheten. Etter det fikk jeg også som gave rett til å rydde mitt eget bruk i skogen på Garder.
Kirken er det forresten min tidligere herre som har latt bygge like ved husene på garden - på en fin høyde med utsikt over bygda. Folk omtaler den som Garder-kirken, og det skal ikke forundre meg om hele bygda en dag endrer navn fra "Hovumdal" til "Garder".
Plassen jeg har fått rett til å bruke, kaller vi bare en rydning - og etter meg kommer den til å bære navnet Drumberud (Drømmerud). Like nord for meg har presten fått rett til å dyrke opp sin egen plass, og det stedet kaller vi allerede Presterud. Lenger øst i bygda har min gode venn Frode fått tilsvarende plass til eget bruk (Fradarudi eller Florud), og i bygdene rundt om er det mye ny jord som ryddes. I landet har det vært lange perioder med krig mellom kongsbrødre, og strid mellom konger og biskoper, men nå er vi inne i gode år, og folketallet øker sterkt. Det er derfor vi rydder nye bruk i skogene.
Norge, landet jeg bor i, er ei stormakt i Europa. Kongen vår, Håkon Håkonson, sønn av Inga fra Varteig, styrer landet med kløkt og han gir gode lover. Den nye lagretten brukes på tinget, og kongen har stiftet fred med nabolandene. Det norske riket strekker seg fra Novgorod og til Grønland, og handelsskipene våre går like til Egypt. Nordmenn studerer i Paris og en norsk prinsesse er giftet bort til en spansk konge. Det fortelles åpenlyst at det tysk-romerske riket har vurdert å tilby kong Håkon keisertronen i riket - det ser faktisk ut til at alt lykkes for den kongen - Gud være med ham! Det vi ikke liker med kongen er at han har gitt mange tyske kjøpmenn handelsretter som nærmest er monopoler. Det ser kanskje greit ut i dag, men hvordan vil velstanden vår utvikle seg i framtida hvis andre får makt over handelen vår på den måten?
Her hjemme har det ellers startet en ny utvikling - faktisk parallelt med at vi treller har vunnet vår frihet. Flere og flere av bøndene har valgt å selge gårdene sine enten til kirken eller til stormenn. De selger med rett til å kjøpe tilbake, med leierett og til en ellers rimelig leie på 5-6% av salgsprisen. Det er sikkert flere grunner til slike salg, det skaffer penger til å betale gjelda, det sikrer framtidig driftsrett for eiendommen, og det kan alltid komme godt med å ha en storkar eller ikke minst Kirken i ryggen hvis en skulle komme opp i problemer.
Kornavlingene vi tar er ikke lenger av de beste - det er vanlig å høste rundt 3 foll (tre ganger såkornet). Vi er mange mennesker i bygda, og jorda får nok ikke hvile nok. I det daglige sliter vi for utkommet og det daglige brød - alt for mange dør unge - før de er 35 år gamle.
Det høyeste ønske for meg og mine etterkommere er at en av oss får anledning til å fare på pilegrimsferd til Nidaros for å se de hellige relikvier etter Hellige-Olav. En slik tur er det største vi kan gjøre her i landet - utenlands vil det største være å gjøre korsfarerreise til Den Hellige By."