Tekst / Ingvild Røste 2. klasse landskapsarkitektur
I tre uker holdt LA2 på med prosjektet "barn og lek". Som framtidige lekeplass- og skolegårdsplanleggere var målet å sette seg litt inn i barns verden, hvordan lek oppstår, hva som er morsomt og kjedelig.
Den konkrete oppgaven gikk ut på å planlegge og lage leke-installasjoner som kunne bygges med enkle midler på en skoledag. At planen var gjennomførbar, og at ungene kunne være med å hjelpe til var viktigere enn stilig design og avanserte konstruksjoner.
Å sette seg inn i og følge sikkerhetsforskrifter var også en del av oppgaven. At vi også ble en liten brikke i et lokal-politisk spill, og at prosjektet ble tatt til inntekt for en sak som ikke helt inngikk i oppgaveteksten, var vi ikke fullt så forberedt på.
Garder skole i Vestby kommune er en liten skole med bare 35 elever, men med en relativt stor skolegård vi kunne boltre oss på, og de tok begeistret imot tilbudet om å samarbeide med oss. Skolen er foreslått nedlagt, og vi gikk nok uten vitende og vilje inn i en mobiliseringsstrategi for å sørge for videre drift. Dette var nok kanskje også grunnen til at nærmiljøet engasjerte seg så mye i prosjektet som de gjorde, men det skjønte ikke vi før etterpå.
Vi fikk først av alt besøk fra skolen, barnehagen, skolefritidsordningen og velforeningen i Garder for å få vite litt om stedet, skolen og hvilke behov de hadde.
Uken etter dro vi dit på befaring, for å se på stedet og for å møte barna. De hadde forberedt seg godt og alle hadde lagd hver sin tegning av hva de ønsket seg i skolegården. Ideene var mange og fantasifulle, om enn noe ambisiøse. Garder leke- og badeland var et forslag som ikke vant fram. Ellers var ting til å klatre på hyppig etterspurt, trampoliner og hyttebygging gikk også igjen på tegningene.
Aktuelle problemstillinger var at skolegården er stor og flat, og gjerne kunne brytes opp og varieres litt. Barna manglet klatreutfordringer og mer spennende lekeapparater. Dessuten bruker skolen også et område i skogen i nærheten som de ønsket å ruste opp.
Med dette utgangspunktet la vi hodene i bløt, og de syv gruppene startet planlegginga av sine prosjekt. Og mye rart dukket opp rundt om på skolegården i Garder.
Vi plantet rogn og rognasal i en hekk av bøk og agnbøk og lagde slik et lite rom i skolegården.
Ei gruppe lagde en hel liten bråke- og skramleseksjon, med oljetønner på bakken og blikkbokser, tre- og metallrør i trærne.
Dessuten lagde vi en middelalderborg av halmbunter og et vikingeskip av tømmerstokker. Ei annen gruppe lagde hytte med et byggesett av dreide stokker med lafteskår som er lett å sette sammen og ta fra hverandre for barna.
En
del av oss dro dessuten ut i skogen, og lagde bålplass, taubane og natursti.
Bortsett fra at barna og vi hadde det morsomt under bygginga, ble hele bygda satt i sving med å hjelpe til, skaffe materialer og utstyr, bake boller og ordne grilling.
Samarbeidet og organiseringa med velforening, skole og foreldre tok mye tid og alle moderne kommunikasjonsmidler ble tatt i bruk for å holde kontakten. Det var en veldig viktig erfaring, og vi setter pris på entusiasmen og iveren de viste. De tok i mot utfordringene fra oss, og selv om penger alltid er et litt vanskelig tema, er det utrolig mye rart som finnes på gårdene rundt omkring.
Det var altså mange mennesker på Garder bygdetun noen hektiske timer i oktober. Barna hjalp til masse, lekte og sloss masse og slo seg og gråt litt iblant. Vi jobbet masse, og lekte og sloss litt vi også.
Pressen
møtte dessuten mannsterke opp.
To aviser og en fjernsynsstasjon er ikke småtterier, verken for elevene eller oss, og om kvelden kunne vi skue oss selv på lokal-TV som NLHs patrulje til kamp mot sentralisering og for levende bygder.