Historikk

Mange store oppdagingar har skjedd ved ei uventa hending, og nokre gonger ved eit uhell. Dette gjeld også for mange av dei kulinariske gledene.

Det er gjort mange undersøkingar for å tidfeste det første lutefiskmåltidet og for å finne ut kven som "fann opp" lutefisken.

Det vi veit er at lutefisken er ein av våre eldste matrettar, utan alder og like tidlaus som kampen for tilværet.

I dag startar vi lutefisksesongen i oktober og vi gler oss over den kulinariske godbiten til godt over nyttår. Vi har ein kjent og vel utprøvd produksjonsmåte som gjev oss det beste produktet. Men før vi kjem så langt er det mange faktorar som spelar inn og har innverknad på det endelege resultatet.Historien om årets lutefisk starta for over eit halvt år sidan.

Korleis blir lutefisken til ?

Eventyret om lutefisken startar i februar, då ventar vi på Skreien eller Lofottorsken som han og vert kalla. Kvar vinter, når det er som mørkast og kaldast nord i Barentshavet, samlar Skreien seg i stimar som går sørover langs kysten for å finne ein egna stad til gytinga. Dei fleste vel Lofoten som gyteplass, derav namnet Lofottorsk som også blir bruka om Skreien.

Denne vandringa har funne stad i uminnelege tider, men det var då torsken vart eksportvare på 1100-tallet at Lofotfisket utvikla seg til å bli det viktigaste og det mest tradisjonsrike av alle sesongfiskeri utanfor kysten av Nord-Norge. Det meste av Skreien som vert fiska under Lofotfisket vert tørka på tradisjonelt vis og seld som tørrfisk både i Norge og til resten av verda.

I Norge er det denne tørrfisken som dannar grunnlaget for det som skal bli høstens lutefisk. Tørrfisk er usalta fisk, tørka under open himmel i frisk bris ved temperatur så vidt over frysepunktet - enkelt og energisparande.

Frå tørrfisk til lutefisk

Ein førsteklasses tørrfisk som skal brukast til lutefisk skal vera hard som ein stokk, og det blir han etter tørking i frisk luft og temperatur rundt null grader. Den må ikkje vera fos, det vil seie tørka i for sterk kulde, dette gjev ein porøs tørrfisk som ikkje passar til lutefisk. Prosessen frå tørrfisk til lutefisk, tek litt tid og krev kunnskap om produktet.

Tørrfisken må først leggjast i vatn, dette tek frå 5 dagar og oppover alt etter kor stor og kor tørr fisken er. Deretter skal fisken liggje i lut, i 2 til 3 dagar. Lutinga er viktig for det endelege resultatet, om det skal vera ein tvers igjennom skjelven lutefisk eller om den fortsatt skal vera litt fast.

Etter lutinga må fisken vatnast ut på nytt for å fjerne restar av lut. Ved denne siste utvatninga bestemmer ein også korleis konsistensen på lutefisken skal vera.

Fagfolk seier at tørrfisken gjev frå 6 til 7 gonger i lutefisk, det vil seie den mengde lutefisk vi får av 1 kg tørrfisk. De fleste vil ha lutefisk som er 6 ganger tørrfisk, då er fisken framleis fast og fin konsistensen. Korleis er lutefisken i år? Fast eller skjelven? Har den ein gjennomskinleg, svakt gul og skjelvande karakter? Eller er den kvit og passe fast? Her er meiningane mange og ønskene noko forskjellige frå landsdel til landsdel.Produsentane kjenner kundane sine og tek omsyn til dette både ved lutinga og når dei vatnar ut fisken.

Nå er tida er inne for å prøve ut årets lutefisk. Be vennene dine til en lutefiskkveld. Vi opplever ein stadig aukande interesse for lutefisken - denne særegne maten som på det næraste har fått kultstatus og blitt ein viktig del av vårt tradisjonsrike eksotiske norske kjøkken.

Ulike måtar å servere lutefisk på

Lutefisken har vore ein viktig del av jule- og gjestebodskosten i Norge i mange årtier og dei ulike landsdelane har hatt sin måte å servere lutefisken på.

Ein informant med slekt og tradisjonar ifrå Rendalen fortel at ho et lutefisken i lefse. Lefsa blir smurt med smør og sennep, deretter legg ein på stykker med lutefisk, strør salt og grovmalen peppar over og bretter saman.

Lutefisk i lefse eller det å bruke lefse som innpakningspapir er kjent mange stader. I Gudbrandsdalen heiter det "Lute", når lutefisken vert pakka i lefse som er smurt med smør, og med sirup eller brunost over fisken. Ved sida av skal det vera risgrynsuppe.

Når lefse eller flatbrød erstattar bestikk og tallerken vert det kalla, "Bete", "Lute" eller "Klenning" alt etter kvar du er i landet. Lutefisk i lefse kan vera eit godt alternativ for den som ikkje vågar å gi seg i kast med den tradisjonelle lutefiskmiddagen.