Forslag til
Kommunedelplan for Garder
Utarbeidet av Garder Vel

Foto:
ØB 2001
Beskrivelse av Garder
·
Kulturminner og kulturmiljøer
·
Forhold til overordnet bestemmelser og retningslinjer
·
Jordvern
Utvikling av Garder
·
Hvorfor/hvordan utvikle bygda
·
Beskrivelse av mulige byggeområder i sone 1
·
Bebyggelsespotensial i sone 2
·
Områder for fritidsbebyggelse
·
Samlet utbyggingspotensial i Garder
Beskrivelser
·
Landbruks-, natur og friluftområder
·
Arbeidsplasser/landbruksnæringen
Vedlegg:
1. Fullstendig oversikt
over fornminneregistreringer i Garder
2. Kart over
foreslåtte byggeområder
3. Kart: SEFRAK
og Biologisk mangfold
4. Oppsummering
etter folkemøte på Gardarheim 24.5.2005
5. Garders
Vels kommentar til Vestbys krav til planprogram
Kilder:
Offentlig
tilgjengelig informasjon på internett, eksempelvis SEFRAK, Askeladden og
”Siste sjansen”
(biologisk mangfold)
Utarbeidet av arbeidsgruppe nedsatt av årsmøtet i
Arbeidsgruppen
har bestått av:
Anne Therese Tuft Lie
Eline Uthus
Hans Lie
Hans Vidar Olsen
Henrik Mikkelsen
Tormod Solem
I følge bestemmelser knyttet til landbruks- natur- og
friluftsområder i Kommuneplanen 2004-2015, kan det i Garder bygges inntil 20
nye boliger i hver 5 års-periode som spredt boligbygging, dvs. 4 boliger hvert
år. Dette medfører en for liten tilvekst av beboere i bygda til å opprettholde bygdesamfunnet
og elevtallet ved grendeskolen. Garder grendesenter som huser barnehage,
grunnskole og SFO har ledig kapasitet.
Forslag til
Kommunedelplan for Garder er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av årsmøtet
i
Garder Vel ønsker
med dette forslaget å komme med innspill til det pågående arbeid med revidering
av kommuneplanen for Vestby kommune. Tanken bak forslaget er å få en overordnet
kommuneplan hvor arealene som kan bebygges er kartfestet, og hvor en faktisk
tar stilling til fremtiden for bygda Garder og hvordan den skal utvikle seg.
Første utkast ble
oversendt kommunen 30.04.05. Forslaget er etter folkemøte 24.05.05 (se vedlegg
4 – side 34,) og befaring med representant for kommuneadministrasjonen 27.06.05
revidert pr. 01.08.05.
Intensjonen ved
dette planforslaget er å se på det totale potensialet i Garder, ut fra de
føringer som Garder Vel har lagt til grunn for utviklingen.
Kriterier som ligger til grunn for utvelgelse av
arealer er:
En utbygging av
større omfang vil kreve reguleringsplan eller bebyggelsesplan i henhold til
bestemmelsene i kommuneplanen.
Byggeområdene er
i denne sammenheng begrenset til å gjelde boligformål.
Boligområder;
omfatter i hovedsak boliger med tilhørende anlegg som garasjer, trafikkanlegg,
friområder m.m.. Innenfor områdene kan det også legges andre typer bebyggelse
som ikke vil være til vesentlig sjenanse for boligfunksjonen, som mindre
forretninger/ kontor/ barnehager m.m. (strøktilpasset virksomhet).
Det er ikke mange fradelte eiendommer utenfor de
arealene som her er kartfestet.
Garder er regulert i
kommunedelplanen som landbruks-, natur- og friluftsområde,
sone 1 og 2.
Sone 1 omhandler
ytre deler av Garder, har vært mindre strengt regulert.
Sone 2, sentrale
deler, strengt regulert, blir vurdert som så særpreget at dette området er av
nasjonal betydning på grunn av sin egenart. Fordi denne sonen har vært strengt
regulert, har det vært få endringer. Det siste var utbygging av grendesenteret.
Beskrivelse av mulige byggeområder i sone 1.
På side 21 vises
det til kartfestet beskrivelse av områder hvor det bør kunne bygges. Disse
arealene berører ikke kjente forhold som er bevaringsverdige, eller båndlagt. Ny
bebyggelse kan i stor utstrekning legges slik at ny avkjørsel integreres i
eksisterende avkjørsler.
Bebyggelsespotensial i sone 2
Sone 2 har et
karaktermessig byggemønster, med gardstun i klynger og ”store” landbruks-arealer
i mellom. Dette området fremstår som til dels urørt, og blir vurdert som et
område av nasjonal verdi. Dette medfører at en skal være varsom med ny
boligbebyggelse i denne sonen. I all planlegging er senterdannelse og
videreutvikling av eksisterende senter viktig. Dette gjør at enkelte arealer
som ligger i sone 2 og i randsonen til sone 2 med nærhet til Garder skole,
grendesenteret og kirken likevel er beskrevet som viktige arealer for
videreutvikling av Garder.
Samlet
utbyggingspotensial i Garder
Totalt sett
finnes områder, som hvis alt bygges ut, har et potensial på et sted mellom 150
og 200 boliger. En stor andel vil være oppgradering av hyttefeltene Engene og
Topper med et potensial på 40-60 enheter. En kan ikke forvente at alt dette vil
bli utbygget, men det er viktig å kartlegge mulighetene og tilrettelegge for en
utbygging, slik at en har en kommunedelplan som kan fungere over tid.
All nybygging og
omregulering av hytter til boliger må tilfredsstille de krav som stilles i Forskrift om utslipp av avløpsvann fra
spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Vestby kommune.
Områdene
omhandler 18 kartfestede områder, med bruttoareal ca. 730 daa. I tillegg er det
noen mindre områder som kun er omtalt i teksten.
Fremtidig
utbygging bør hovedsakelig lokaliseres langs hovedveiene og på de områder som er
beskrevet. Disse områdene inntegnes på kartverket til Kommuneplanen.
Beskrivelse av Garder
Garder og samfunnet
Garder er et lite
lokalsamfunn med i underkant av 400 innbyggere. Her er det ”bruk for alle”.
Engasjerte enkeltpersoner, lag og foreninger samarbeider med Vestby kommune for
å holde på og bidra til utvikling av bygdas skoletilbud, skolefritidsordning,
barnehage, grendehus, kirke, fritidstilbud, bevaring av kulturminner og
kulturlandskap med mye mer.

Gardertunet – Foto: Henrik Mikkelsen
Garder er et
samfunn som legger vekt på befolkningens trivsel og livskvalitet, i en bygd med
egenart i form av mye landbruk og mangfold av kulturskatter. Det er ønskelig at
denne utviklingen fortsetter, også gjerne med flere innbyggere / økning i
boligbyggingen. Det er plass til langt flere – kanskje opptil det dobbelte av i
dag, for å sikre en bærekraftig utvikling.
Frivillige organisasjoner
I Garder er det
mange forskjellige organisasjoner som bidrar til et mangfoldig kulturliv og som
utgjør verdifulle sosiale møteplasser for bygdas befolkning.
Garder Vel
Foreningen
engasjerer seg blant annet i saker av sosial og kulturell art, samt saker som
innbyggerne fremmer med god hjelp av bygdas mange ildsjeler. Garders innbyggere
har en stor velvilje og de støtter oppunder dugnader og bidrar til ulike
arrangementer og aktiviteter i bygda.
Garder sanitetsforening
Garder
sanitetsforenings ble etablert i 1945 og i 1955 stod Gardarheim klar til bruk.
Medlemmene er ved siden av å engasjere seg i driften av Gardarheim engasjert i
helsearbeid, forskning, arbeid for barn & unge, eldreomsorg og
kvinnesykdommer. Sanitetskvinnene har følgende motto: ”I de små ting frihet. I
de store ting enighet. I alle ting kjærlighet.” Sanitetskvinnene utøver en
uvurderlig innsats ved sin omsorg og evner til samarbeidsløsninger for å styrke
og bevare det levende i lokalsamfunnet Garder. De arrangerer sammenkomster, har
refleksdemonstrasjon for skoleelever, støtter opp med tilskudd til driften av
både skolen og barnehagen for å nevne noe få ting. I 2004 inviterte Garder
Sanitetsforening
Stiftelsen
Garder Grendesenter
Stiftelsen er en
ideell stiftelse hvis primærformål er å drifte og forvalte grendesentret og sikre
at sentret er tilgjengelig for grendas befolkning, og utgjør grendas naturlige
aktivitetssenter. I tillegg bidra til at grenda har lokaler for allmennyttige
og samfunnsnyttige formål som skole, barnehage og lignende. Bidra til at
grendas befolknings har tilgang til lokaler for ulike sosiale, ideelle og
allmennyttige arrangement.
Oversikt
over andre frivillige organisasjoner
Garder 4H (tidligere omtalt under barn og unge)
Garder
Bridgeklubb
Garder
Menighetsråd
Garder
Misjonsforening
Garder
Lutefisklag
Garder Sildelag
Rustad Beer &
Dart Association
Vevstua
Aldersfordeling / befolkningsutvikling i
|
Garder |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
|
0 år |
8 |
3 |
4 |
4 |
6 |
4 |
5 |
3 |
6 |
5 |
2 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'1-5 år |
25 |
27 |
25 |
21 |
26 |
27 |
23 |
28 |
22 |
25 |
25 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'6-12 år |
37 |
41 |
40 |
41 |
37 |
37 |
40 |
36 |
41 |
39 |
31 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'13-15 år |
19 |
14 |
20 |
19 |
25 |
19 |
15 |
13 |
12 |
17 |
19 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'16-18 år |
19 |
23 |
19 |
20 |
14 |
21 |
19 |
21 |
16 |
14 |
13 |
|
'19-24 år |
38 |
33 |
35 |
34 |
36 |
27 |
24 |
25 |
29 |
18 |
20 |
|
'25-66 år |
211 |
219 |
224 |
210 |
228 |
233 |
214 |
223 |
224 |
235 |
233 |
|
'67-79 år |
28 |
26 |
25 |
33 |
31 |
30 |
32 |
29 |
29 |
30 |
31 |
|
'80-89 år |
17 |
14 |
13 |
9 |
12 |
11 |
9 |
10 |
10 |
9 |
9 |
|
'90-99 år |
1 |
1 |
2 |
1 |
1 |
0 |
0 |
0 |
1 |
2 |
0 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
SUM 0-99 år |
403 |
401 |
407 |
392 |
416 |
409 |
381 |
388 |
390 |
394 |
383 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'80-99 år |
18 |
15 |
15 |
10 |
13 |
11 |
9 |
10 |
11 |
11 |
9 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Når en ser på befolkningsutviklingen for Garder de
10-12 siste årene så er det vært en nedgang på ca 5 %. For aldersgruppen 0-15
år har den vært stabil, den største nedgangen er blant de unge og eldre. For
Garder sin del er de viktig å opprettholde en befolkningssammensetning som
fanger alle alderstrinn.
Bygda trenger derfor å til rette legge for en variert
utbygging som ivaretar dette.
Aldersfordeling/ -utvikling 1993-2003
Garder
|
|
1993 |
1994 |
1995 |
1996 |
1997 |
1998 |
1999 |
2000 |
2001 |
2002 |
2003 |
|
'1-5 år |
25 |
27 |
25 |
21 |
26 |
27 |